Note 1

Generell informasjon

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland og med hovedkontor i Haugesund. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Årsregnskapet for 2020 ble godkjent av styret 25. februar 2021.

Note 1

Generell informasjon

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland og med hovedkontor i Haugesund. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Årsregnskapet for 2020 ble godkjent av styret 25. februar 2021.

Note 2

Regnskapsprinsipper  

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2020 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

Banken har valgt ikke å omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2. Det betyr at sammenligningstallene er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk med de unntak og tillegg som fulgte av bestemmelsene i forskrift om årsregnskap m.m. for banker mv. gjeldende t.o.m 31.12.2019. For en beskrivelse av regnskapsprinsippene gjeldende for 2019 vises det til note 10 i årsregnskapet for 2019.

I samsvar med Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har banken valgt å unnlate å anvende IFRS 16 Leieavtaler for regnskapsåret 2020 og i stedet anvende tidligere anvendte prinsipper.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

1. IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3
2. IFRS 15.113-128
3. IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147

Nye standarder og fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2020

Overgangsnote IFRS fra årsregnskapet 2019, daværende note 10:

10.a Endringer i regnskapsprinsipper

En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

• Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
• Derivater
• Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

• Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
• Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
• Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

• Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
• Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
• Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater:

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsførers som renteinntekt eller rentekostnad.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Leieavtaler:

Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.

Nøkkeltall:

Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen.

10.b Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler 

Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:

Endring kapitaldekning

Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.

10.c Fordeling av tapsavsetning pr trinn

Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:

10.d Effekt av overgang til IFRS på egenkapital

Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.

Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også posteres mot egenkapitalen. Rentene er skattemessig fradragsberettiget.

Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor å ikke ta den med i egenkapitalnoten pr 01.01.20

Vedtatte standarder og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Vedtatte standardene og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt er ikke vurdert å ha vesentlig betydning for banken og derfor ikke nærmere omtalt her.

IFRS 16 vil som omtalt ovenfor bli tatt i bruk 1.1.2021. IFRS 16 fastslår at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler med lav verdi eller med en leieperiode kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken leier kun kontormaskiner og kontorlokaler. Banken forventer ingen vesentlige effekter på bankens regnskap ved å innføre IFRS 16.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

• Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
• Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
• Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

• Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
• Derivater
• Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

• Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
• Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost. 

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

• Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
• Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
• Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Etter IFRS 9 innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs innregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene.

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sin utlån i tre steg:

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering blir beregnet en tapsavsetning lik 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I steg 2 i tapsmodellen plasseres eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Engasjementer i trinn 2 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Engasjementer i trinn 3 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Bankens tapsmodell er ytterligere forklart i note 5.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Note 3

Kritiske estimater

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har bankens ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital eller resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

• Nedskrivning for forventet tap på utlån
• Virkelig verdi for finansielle instrumenter
• Virkelig verdi for overtatte eiendeler

Nedskrivning for forventet tap på utlån

For engasjementer som er omfattet av tapsgradsmodellen, bygger modellen på flere kritiske forutsetninger som banken fastsetter. Disse forutsetningene påvirker størrelsen på forventet tap på utlån. De kritiske forutsetningene er risikoklassifiseringen, utvikling i risikoklassifisering, forventet levetid og tapsgrad. I tillegg vil konjunkturutvikling og makrovariabler tillegges vekt.

For engasjementer som er i mislighold og som er i trinn 3 i modellen benyttes kontantstrømmodellen for å fastsette forventet tap. Tapet beregnes da som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder verdivurderinger av sikkerheter.

På grunn av betydelig estimatusikkerhet vises det sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametre og dette fremgår av note 11.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å bruke ulike verdsettelsesteknikker. I disse vurderingene søker banken i størst mulig grad å basere seg på markedsforholdene på balansedagen. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter fremgår av note 14. Virkelig verdi av overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi.

Note 4

Styring av risiko

Risiko er et sentralt tema ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring og kontroll er grunnleggende for den daglige drift av banken og styrets oppfølging. Bankens risikostyring og internkontroll skal bidra til at bankens risiko styres på en måte som understøtter bankens strategiske målsetninger, samt bidrar til å sikre bankens langsiktige verdiskapning. De overordnede rammer for bankens risikoeksponering og styring vurderes og fastsettes årlig gjennom bankens styrende dokumenter.

Banken har en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring.

Styret har vedtatt prinsipper for banken sin risikostyring gjennom ulike styringsdokument. Disse følges opp gjennom regelmessig internkontroll og resultatene rapporteres til styret. Dokumentene og risikoanalysene blir oppdatert kvartalsvis, og skal dekke alle vesentlige aktiviteter. Disse er en viktig del av bankens kvalitetssikringssystem. De viktigste risikotypene for banken er:

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å overholde sine forpliktelser, og at stilte sikkerheter ikke dekker utestående fordringer. Bankens kredittengasjement utdypes nærmere i de neste notene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Markedsrisiko

Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta, rente- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til tap som følge av svingninger i markedspriser og kurser. Styret har etablert retningslinjer for hva som er akseptabel risiko på ulike delområder.

Markedsrisiko består av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd.

Valutarisiko

Valutarisiko er definert som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til valutaplasseringer.

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9 garantier. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

Aksjekursrisiko

Aksjekursrisiko defineres som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til plasseringer i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.

De forskjellige risikoene er kommentert i notene nedenfor.

Note 5

Kredittrisiko 

Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, samt at det er kredittrisiko i bankens beholdning av obligasjoner, sertifikater og finansielle derivater. Kredittrisiko er det vesentligste risikoen for banken og består i hovedsak av netto utlån til kunder, kontanter og fordringer på sentralbanker. Det knytter seg i tillegg kredittrisiko til utstedte finansielle garantier og lånetilsagn.

Bankens maksimale kreditteksponering per 31.12.2020:

For å redusere kredittrisikoen benyttes sikkerheter som kan være fysisk sikkerhet, garantier og kontantdepot. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan blant annet være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetenes verdi på BM legges til grunn en forventet realisasjonsverdi, noe som indikerer bruk av ulike reduksjonsfaktorer for ulike sikkerhetstyper. Sikkerhet på BM er i hovedsak eiendom og varige driftsmidler. På PM er sikkerhet i all hovedsak boligeiendom.

Nedenfor omtales styring og håndtering, samt måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen.

Risikoklasser

Ved etablering av et kundeforhold får kundene en score. Engasjementer i risikoklasse A har lavest risiko, mens engasjementer i risikoklasse K er misligholdte engasjementer. Det skilles mellom kunder innenfor privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM). Modellene valideres for sin forklaringskraft årlig og justeres om nødvendig.

Scoremodellen for PM-kunder gir kundene poeng basert på variabler. Kundene klassifiseres i klasse A-K ut fra poengene. For BM-kunder hvor banken har offentlig tilgjengelig regnskap benyttes en scoremodell med variabler som gir 0-100 poeng per kunde. For nyetablerte foretak uten avlagt regnskap eller kunder som ikke har avlagt regnskap benyttes en egen BM-modell med 3 variabler som setter søkelys på purringer, kassakreditter samt vurderinger fra inkassoselskaper.

Nedenfor er pd (propability of default) for hver risikoklasse vist for BM (bedriftsmarked) og PM (personmarked) de neste 12 måneder.

Risikoklassifiseringen har betydning for oppfølgingsnivået til kunden, og inngår som et kriterium ved kredittvurdering og kredittbeslutning. Risikoklassifiseringen har også betydning for rentefastsettelsen. Endringer i risikoklassifiseringen har betydning ved vurdering av om det har skjedd en betydelig økning i kredittrisiko.

Nærmere om tapsgradsmodellen

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Banken fastsetter ulike tapsprosenter for ulike segmenter. Banken har valgt å dele opp i følgende segmenter; Personmarked, Bedriftsmarked og Lån overført til Vard.

Avsetningen til forventet tap fremkommer gjennom produktet av tapsgrad * faktor * sannsynlighet. Det er lagt til grunn 3 scenarioer hvor faktor og sannsynlighet varierer mellom scenarioene. Det er lagt til grunn basisscenario (forventet scenario), pessimistisk scenario og optimistisk scenario.

For 2020 har banken lagt til grunn følgende forutsetninger som gir tapsprosenter på 0,40 %, for BM, 0,15 % PM og 0,0 % Lån overført til Verd:

Tapsgrad er fastsatt basert på historiske tapsrater for banken de siste 12 årene.

Tapsgraden justeres ved at den multipliseres med en faktor som tar hensyn til forventet utvikling i ulike makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Makrovariabler som benyttes er boligpris, arbeidsledighet, oljepris og rentenivået. I det pessimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir 3 ganger så høye som tapene i basisscenarioet, mens i det optimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir halvparten av tapene i basisscenarioet. Faktiske observerbare tall for de ulike makrovariablene hentes fra SSB, Oslo Børs og NAV. I tillegg sees det hen til stresstester utarbeidet av Finanstilsynet.

Banken ser for seg følgende makrovariabler i de ulike scenarioene:

For engasjementer i trinn 1 er tapsavsetningen lik 12 måneders forventet tap. Engasjementet får en tapsavsetning som tilsvarer engasjementets størrelse på balansedagen multiplisert med tapsprosenten som gjelder for det aktuelle segmentet engasjementet tilhører.

I trinn 2 i tapsmodellen plasseres utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap.

Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

• Forverring av 2 klasser i risikoklassifiseringssystemet, eller
• Kontraktsregulert betaling har forfalt for mer enn 30 dager siden, eller
• Lånet er merket med forbearance (betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer, revurderte portefølje ved årsslutt pga covid 19)

Engasjementer i trinn 2 får beregnet en tapsavsetning som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet. I praksis innebærer dette at engasjementets størrelse multipliseres med tapsgraden som gjelder for det aktuelle segmentet og videre multipliseres med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år.

I trinn 3 i tapsmodellen er de utlånene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato.

Der det er objektive bevis for tap er lånet misligholdt. Mislighold inntreffer ikke senere enn når kontraktsregulert betaling har forfalt med 90 dager.

Et engasjement kan også anses som misligholdt dersom:

• Banken har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
• Banken avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmene med et ikke uvesentlig beløp

Engasjementer i trinn 3 beregnes på samme måte som i trinn 2 ved bruk av tapsgradsmodellen.

Nærmere om kontantstrømmodellen

Kontantstrømmodellen skal benyttes for engasjementer i trinn 3 fra og med 2021 (jfr forklaring over for når det benyttes modellavsetning og når det benyttes en kontantstrømmodell). Fremtidige forventede kontantstrømmer (som inkluderer forventede kontantstrømmer fra realisering av sikkerheter) neddiskonteres til nåverdien og sammenlignes med balanseført verdi. Det benyttes tre ulike scenarioer; basis, nedside og oppside. Scenarioene reflekterer ulike verdier av sikkerheten.

Beregnede tap i de tre scenarioene vektes med hhv. 60%, 20% og 20%. Basisscenarioet reflekterer det beste anslaget på forventet fremtidig økonomisk utvikling og dermed på forventet tap og tillegges dermed størst vekt.

Tilfriskning

For at engasjementer skal kunne migrere positivt (tilfriskning), må redusert kredittrisiko kunne måles over tid. For migrasjon fra trinn 2 tilbake til trinn 1, gjelder en karantenetid på 3 måneder. Dette medfører at dersom en variabel som fører til at engasjementet er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 pga forbearance, ikke lenger skulle gjelde, blir ikke engasjementet flyttet tilbake til trinn 1 før 3 måneder etter at forbearance-markeringen er fjernet.

For migrasjon ut av trinn 3 og tilbake til trinn 2 eller 1 gjelder subjektive vurderinger uten karantenetid. Det et sjelden med slik positiv migrasjon ut av trinn 3.

Bruk av lavrisikounntaket

Banken benytter ikke lavrisikounntaket. Uavhengig av hvor lav kredittrisikoen er på rapporteringstidspunktet vil det vurderes om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning. Dersom det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko vil engasjementet flyttes fra trinn 1 til trinn 2.

Note 6

Beskrivelse av alternative resultatmål

*Fra og med 2020 inngår ikke rentekostnadene knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner (hybridkapital) i bankens oppstilling over rentekostnader, og blir følgelig ikke medregnet i resultatet. Rentene blir regnskapsført som en disponering av resultatet som følge av at fondsobligasjonslån klassifiseres som en del av bankens egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år ble renter knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner regnskapsført som en rentekostnad, og fikk følgelig også resultateffekt

**Fra og med 2020 er bankens utstedte fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år har bankens utstedte fondsobligasjoner ikke blitt klassifisert som egenkapital i regnskapet.

Note 7

Engasjement fordelt på risikoklasser og aldersfordeling på forfalte beløp

Banken benytter både økning i risikoklasser og forfalte beløp til å vurdere om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Nedenfor gis det mer opplysninger om eksponeringen for kredittrisiko.

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31.12.2020 for utlån målt til amortisert kost og til virkelig verdi over OCI (FVOCI) fordelt på ulike risikoklasser og hvilket trinn de er i tapsmodellen.

Tabellen viser eksponeringen pr 31.12.2020 for kredittrisiko for lånetilsagn og finansielle garantikontrakter fordelt på ulike risikoklasser og hvilket steg de er i tapsmodellen.

Aldersfordeling på forfalte lån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt fordelt på antall dager etter forfall.

2019

Risikoklasser

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31.12.2019 for utlån målt til amortisert kost og eksponering for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn, fordelt på ulike risikoklasser

Aldersfordeling på forfalte lån
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt fordelt på antall dager etter forfall.

Misligholdte lån over 90 dager og tapsutsatte lån

I prosent av utlån utgjør netto misligholdte lån over 90 dager 1,39 % pr 31.12.20 mot 1,4% i 31.12.2019.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.

Note 8

Engasjement fordelt på kundegrupper og geografi

Konsentrasjonsrisiko er når betydelige konsentrasjoner av risiko kommer som følge av at banken har eksponering mot debitorer med lignende øknomiske egenskaper eller som er involvert i sammenlignbare aktiviteter der disse likhetene gjør at de samtidig får problemer med å holde betalingsforpliktelsene sine.

For å vurdere og styre konsentrasjonsrisiko vurderer banken følgende forhold:

• Store enkeltkunder
• Bransjekonsentrasjon
• Geografikonsentrasjon
• Sikkerhet med samme risikoegenskaper (f.eks eiendom)

Banken benytter samme metode som Finanstilsynet for beregning av konsentrasjonsrisiko.

I tillegg har banken konsentrasjonsrisiko knyttet til store enkeltengasjementer. Banken definerer store enkeltengasjementer som overstiger 10% av bankens ansvarlige kapital. Tabellene nedenfor viser konsentrasjoner av risiko, fordelt på kundegrupper og geografi. Tabellene viser engasjement fordelt på utlån, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Tallene i tabellen er brutto balanseført verdi for utlån og eksponeringen for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn.

Tabellene nedenfor viser konsentrasjoner av risiko, fordelt på kundegrupper og geografi. Tabellene viser engasjement fordelt på utlån, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Tallene i tabellen er brutto balanseført verdi for utlån og eksponeringen for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsag.

Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 10 % av de overførte lånene. Pr. 31.12.20 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS 195.145.438, mot 195.386.392 pr. 31.12.19. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS eies av DSS bankene, og Haugesund Sparebank eier 19,27 % i selskapet, tilsvarende 101.150 aksjer bokført 111.538.813 kroner.

Note 9

Garantier

Note 10

Tapsavsetninger

Tabellene viser endringen i tapsavsetningen for 2020 fordelt på BM og PM for hhv utlån målt til amortisert kost og FVOCI:

* Netto endring viser endring i tap på «gamle» lån (ib) som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.

Av tap i trinn 3 utgjør individuelle nedskrivninger på lån kr 18,4 mill.

Tapsavsetning etter IFRS er kr 29,3 mill. pr 31.12.20 (tapsavsetning 47,9-individuelle nedskrivninger 18,4) mot gruppenedskrivning på 22,5 mill i 2019.

En økning i avsetninger på kr 6,8 mill.

Lånetilsagn og garantier

** Tap virkelig verdi trinn 1 pr 01.01.20 utgjorde 4 656. Endring tap VV kr 5 869 (4 656- 10369 – 156) er inntektsført over utvidet resultat.

Resultatførte tap på lån (kr 35,5 mill) utgjør 0,12 % av gj. forvaltningskapital pr 31.12.20 mot 0,14 % i 2019.

Utlån fordelt pr trinn:
Tabellen viser endringen i brutto balanseført engasjement for utlån målt til amortisert kost i 2020 fordelt på BM og PM. Tabellen viser også årsaken til endringen i brutto balanseført verdi innenfor de ulike stegene i modellen:

Tabellen viser endringen i totalt tilsagnsbeløp og garantert beløp i 2020 fordelt på BM og PM og årsaken til endringen innenfor de ulike stegene i modellen:

2019

Tabellen viser endringen i tapsavsetningen for 2019 fordelt på individuelle tap og gruppenedskrivninger på utlån, tap på fiansiellegarantikontrakter og på lånetilsagn:

Note 11

11. Sensitivitet tapsmodell

Tapsgradsmodellen som benyttes for beregning av forventet tap på engasjementene bygger på flere kritiske estimater herunder tapsgrad, nedbetalingsprofil, forventet levetid og makroutvikling.

Modellen og tapsestimatene er således sårbare for endringer i forutsetninger. Banken har derfor beregnet tapsestimater gitt endringer i sentrale forutsetninger for å illustrere hvordan tapsestimatene påvirkes

Note 12

Likviditet

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Likviditetsrisiko i banken:

Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 70 % av netto utlån. Normalt ligger innskuddsdekningen betydelig høyere. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 400 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca 517 mill NOK. Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr. 31.12.20 en indikator som utgjør 175 %.

Haugesund Sparebank har i 2020 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Banken har lav grad av finansiering i obligasjonsmarkedet, men opplever god tillit og har god kontakt med pengemarkedet. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.

Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr. 31.12.20 overført netto 2.059 mill kroner til selskapet, en økning på ca. 145 mill kroner fra forrige årsskiftet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, obligasjonene med fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer.

Nedenfor vises en forfallsanalyse på de finansielle forpliktelsene (herunder finansielle garantikontrakter) som viser de gjenværende kontraktsregulerte forfallene (udiskonterte beløp)

Beløpene for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn er det maksimale beløpet som kan trekkes under et lånetilsagn, eller som kan bli utbetalt ved en finansiel garantikontrakt. Begge er inkludert i den tidligste perioden hvor utbetaling kan skje.

Note 13

Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd. Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en stor grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 20 millioner kroner ved 2 % renteendring.
Banken har gjennom hele året ligget godt innenfor rammen.

Nedenfor vises tidspunkt frem til avtalt endring av rentebetingelser:

Sensitivitet

Analysen av renterisiko baseres på varslingstid for renteendring på innskudd og utlån, samt gjenværende durasjon på
rentebærende verdipapirer og utstedte lån.

Note 14

Verdipapirer ‐ Opplysninger om virkelig verdi

Banken benytter følgende verdsettelseshierarki ved beregning av virkelig verdi for finansielle instrumenter:

Nivå 1: Noterte priser i et aktivt marked for gjeldende eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: Noterte priser i et aktivt marked for lignende eiendeler eller forpliktelser, eller annen verdsettelsesmetode hvor all vesentlig input er basert på observerbare markedsdata.

Nivå 3: OMF/Obligasjoner/pengemarkedsfond: Noterte priser i et aktivt marked. Aksjer: Bokført egenkapital i selskapene eller omsetningskurs for sist omsatt aksje.

Tabellen viser virkelig verdi av finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultatet eller OCI og hvilket nivå i verdsettelseshierarkiet de er plassert i:

Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan virkelig verdi er beregnet for finansielle instrumenter i nivå 2 og 3:

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 2 Obligasjoner

Bankens obligasjoner måles på nivå 2 ved å bruke prising fra Nordic Bond Pricing (via TietoEvry), utledet av rentekurvene.

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 3 Aksjer

Bankens strategiske aksjeposter, som Verd Boligkreditt AS, Brage Finans AS og Frende Forsikring med flere verdsettes på nivå 3. Banken har etter en samlet vurdering valgt å verdsette disse eierandelene ved å benytte P/B = 1,0 (Frende 1,5). Mer konkret innebærer dette at bankens andel av egenkapitalen i de respektive selskaper danner grunnlag for kursfastsettelsen per aksje i bankens regnskap. Banken bruker de respektive selskaps forrige kvartalsregnskap som grunnlag for beregningene. Banken vil revurdere sin målemetode, dersom særlige forhold i de enkelte selskap skulle tilsi at verdivurderingsmetodene bør revurderes. Konkrete transaksjoner knyttet til aksjene i de respektive selskap vil også medføre en revurdering av bankens verdsettelsesmetode.

Note 15

Obligasjonsgjeld

Note 16

Netto renteinntekter

Note 17

Netto provisjonsinntekter

Note 18

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter

Note 19

Klassifisering av finansielle instrumenter

Note 20

Overgang til IFRS

Tabellen under viser målekategori de ulike finansielle eiendelene og forpliktelsene har under IFRS på overgangstidspunktet til IFRS 01.01.2020

Nedskrivninger på finansielle eiendeler, ubenyttede kredittrammer og garantier etter NGAAP per 31.12.2019 og IFRS per 01.01.2020:

Note 21

Anleggsmidler

Note 22

Kapitaldekning

Det absolutte lovkrav til ansvarlig kapital er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det gjennom CRD IV innført nye krav til ren kjernekapital basert på tilleggskrav som medfører at sparebanker som Haugesund Sparebank har hatt krav til ren kjernekapital på 11,5 % fra medio 2016 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1,5 %. Motsyklisk bufferkrav økte ytterligere med 0,50 prosentpoeng fra utgangen av 2017, slik at minimumskravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank nå utgjør 12,0 %. Ved maks motsyklisk buffer, 2,5 % vil kravet øke til 12,5 %. Motsylisk buffer ble 13. mars 2020 senket til 1,00 % og kapitalkravet blir 11,0 % Systemviktige banker (de største bankene i Norge) har ytterligere krav til kapitaldekning 2 % systemrisikobuffer.

Som ledd i oppfølgingen av bankens ICAAP kan Finanstilsynet fastsette høyere krav til bankens kapitaldekning enn det som bankene selv vurderer som et forsvarlig nivå. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen normalt løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål skal oppfylles med god margin. Våren 2017 meddelte Finanstilsynet sin nye kapitalforventning til Haugesund Sparebank basert på de nye reglene, og banken fikk et SREP tillegg på 2,9 %. Dette gjør at banken har et krav til ren kjernekapital på 13,9 % som banken skal oppfylle pr. 31.12. 2020 både på konsolidert og på morbank nivå. Eierandel i Verd boligkreditt ble konsolidert med bankens kapitaldekning fra 1. kvartal 2017. Fra 1. kvartal 2018 har også eierposter på under 10 % i finansielle samarbeidsselskaper blitt konsolidert inn i kapitaldekningen. Dette svekker bankens samlede kapitaldekning, og banken har tatt høyde for dette i sin samlede kapitalplanlegging.

Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse.

Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5 % av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån. Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden begge fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen.

Note 23

Pensjonskostnader

I 2016 ble ytelsesordningen som alternativ avskaffet i banken, og banken gikk over til en full innskuddsbasert pensjonsordning for alle med unntak av langtidssykemeldte og ektefellepensjon for tidligere leder av banken. Banken har pr. 31.12.2020 ingen gjenværende medlemmer i ytelsesordningen. Banken har valgt de høyeste innskuddssatsene som nå er tillatt i innskuddspensjonsordningen, 7 % for inntekt mellom 0 G og 7,1G og 25,1 % mellom 7,1G og 12 G. I tillegg har banken en tilleggs kompensasjon som pensjon over drift for ansatte som kom spesielt ugunstig ut ved overgangen til innskuddspensjon.

Innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen. Den resterende ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet.

Banken er med i AFP ordningen for bank og finans. Dette er en livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Ordningen skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen ble faset ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fylte 67 år, og er avviklet.

Note 24

Godtgjørelser til ansatte og tillitsvalgte:

Forstanderskapet:

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2020 vært lavere enn normrenten, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

Lønn til ledelsen:

Aldersgrense for adm. banksjef er som for andre ansatte. Adm. banksjef er medlem i bankens ordinære pensjonsordning for alle ansatte, jf. note 8.c. I tillegg er det avtalt rett til førtidspensjonering fra fylte 62 år. Det er inngått en usikret pensjonsavtale med 42 % av bruttolønn i løpende innskudd til denne pensjonsavtalen, frem til 62 år.

Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder.

Note 25

Verdipapirer

Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen ”holde til forfall” obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi.

Portefjølje obligasjoner, pengemarkedsfond, statspapirer og OMF fordelt etter risikovekt og børsnotering

Note 26

Ikke børsnoterte aksjer

Note 27

Egenkapitalbevis

Haugesund Sparebank utstedte egeenkapitalbevis første gang i 2016. det ble utstedt 1.250.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. egenkapitalbevis. I 2019 utstedte banken gjennom en fortrinnsrettsemisjon nye 1.000.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. bevis. tegningskurs kr. 105 pr egenkapitalbevis.

Omsetningskurs 31.12.2020: 109.

*J. Tveit As eies av Jone Tveit, som er medlem av bankens styre.

Note 28

Skatt

* Bokført betalbar skatt i regnskapet er kr 29 624 633. Differansen på bokført beløp og beregnet betalbar skatt kr 723 191 skyldes korrigert skatteoppgjør for 2019 hvor vi har tilgode 723 191 mot skatteetaten for fjorårets oppgjør.

Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret. Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til:

Note 29

Annen gjeld

Note 30

Endringer i egenkapital

Note 2

Regnskapsprinsipper  

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2020 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

Banken har valgt ikke å omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2. Det betyr at sammenligningstallene er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk med de unntak og tillegg som fulgte av bestemmelsene i forskrift om årsregnskap m.m. for banker mv. gjeldende t.o.m 31.12.2019. For en beskrivelse av regnskapsprinsippene gjeldende for 2019 vises det til note 10 i årsregnskapet for 2019.

I samsvar med Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har banken valgt å unnlate å anvende IFRS 16 Leieavtaler for regnskapsåret 2020 og i stedet anvende tidligere anvendte prinsipper.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

1. IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3
2. IFRS 15.113-128
3. IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147

Nye standarder og fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2020

Overgangsnote IFRS fra årsregnskapet 2019, daværende note 10:

10.a Endringer i regnskapsprinsipper

En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

• Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
• Derivater
• Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

• Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
• Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
• Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

• Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
• Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
• Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater:

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsførers som renteinntekt eller rentekostnad.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Leieavtaler:

Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.

Nøkkeltall:

Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen.

10.b Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler 

Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:

Endring kapitaldekning

Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.

10.c Fordeling av tapsavsetning pr trinn

Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:

10.d Effekt av overgang til IFRS på egenkapital

Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.

Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også posteres mot egenkapitalen. Rentene er skattemessig fradragsberettiget.

Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor å ikke ta den med i egenkapitalnoten pr 01.01.20

Vedtatte standarder og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Vedtatte standardene og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt er ikke vurdert å ha vesentlig betydning for banken og derfor ikke nærmere omtalt her.

IFRS 16 vil som omtalt ovenfor bli tatt i bruk 1.1.2021. IFRS 16 fastslår at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler med lav verdi eller med en leieperiode kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken leier kun kontormaskiner og kontorlokaler. Banken forventer ingen vesentlige effekter på bankens regnskap ved å innføre IFRS 16.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

• Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
• Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
• Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

• Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
• Derivater
• Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

• Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
• Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost. 

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

• Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
• Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
• Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Etter IFRS 9 innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs innregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene.

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sin utlån i tre steg:

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering blir beregnet en tapsavsetning lik 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I steg 2 i tapsmodellen plasseres eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Engasjementer i trinn 2 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Engasjementer i trinn 3 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Bankens tapsmodell er ytterligere forklart i note 5.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Note 1

Generell informasjon

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland og med hovedkontor i Haugesund. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Årsregnskapet for 2020 ble godkjent av styret 25. februar 2021.

Note 2

Regnskapsprinsipper  

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2020 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

Banken har valgt ikke å omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2. Det betyr at sammenligningstallene er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk med de unntak og tillegg som fulgte av bestemmelsene i forskrift om årsregnskap m.m. for banker mv. gjeldende t.o.m 31.12.2019. For en beskrivelse av regnskapsprinsippene gjeldende for 2019 vises det til note 10 i årsregnskapet for 2019.

I samsvar med Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har banken valgt å unnlate å anvende IFRS 16 Leieavtaler for regnskapsåret 2020 og i stedet anvende tidligere anvendte prinsipper.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

1. IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3
2. IFRS 15.113-128
3. IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147

Nye standarder og fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2020

Overgangsnote IFRS fra årsregnskapet 2019, daværende note 10:

10.a Endringer i regnskapsprinsipper

En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

• Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
• Derivater
• Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

• Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
• Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
• Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

• Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
• Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
• Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater:

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsførers som renteinntekt eller rentekostnad.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Leieavtaler:

Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.

Nøkkeltall:

Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen.

10.b Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler 

Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:

Endring kapitaldekning

Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.

10.c Fordeling av tapsavsetning pr trinn

Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:

10.d Effekt av overgang til IFRS på egenkapital

Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.

Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også posteres mot egenkapitalen. Rentene er skattemessig fradragsberettiget.

Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor å ikke ta den med i egenkapitalnoten pr 01.01.20

Vedtatte standarder og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Vedtatte standardene og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt er ikke vurdert å ha vesentlig betydning for banken og derfor ikke nærmere omtalt her.

IFRS 16 vil som omtalt ovenfor bli tatt i bruk 1.1.2021. IFRS 16 fastslår at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler med lav verdi eller med en leieperiode kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken leier kun kontormaskiner og kontorlokaler. Banken forventer ingen vesentlige effekter på bankens regnskap ved å innføre IFRS 16.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

• Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
• Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
• Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

• Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
• Derivater
• Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

• Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
• Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost. 

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

• Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
• Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
• Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Etter IFRS 9 innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs innregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene.

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sin utlån i tre steg:

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering blir beregnet en tapsavsetning lik 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I steg 2 i tapsmodellen plasseres eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Engasjementer i trinn 2 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Engasjementer i trinn 3 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Bankens tapsmodell er ytterligere forklart i note 5.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Note 3

Kritiske estimater

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har bankens ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital eller resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

• Nedskrivning for forventet tap på utlån
• Virkelig verdi for finansielle instrumenter
• Virkelig verdi for overtatte eiendeler

Nedskrivning for forventet tap på utlån

For engasjementer som er omfattet av tapsgradsmodellen, bygger modellen på flere kritiske forutsetninger som banken fastsetter. Disse forutsetningene påvirker størrelsen på forventet tap på utlån. De kritiske forutsetningene er risikoklassifiseringen, utvikling i risikoklassifisering, forventet levetid og tapsgrad. I tillegg vil konjunkturutvikling og makrovariabler tillegges vekt.

For engasjementer som er i mislighold og som er i trinn 3 i modellen benyttes kontantstrømmodellen for å fastsette forventet tap. Tapet beregnes da som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder verdivurderinger av sikkerheter.

På grunn av betydelig estimatusikkerhet vises det sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametre og dette fremgår av note 11.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å bruke ulike verdsettelsesteknikker. I disse vurderingene søker banken i størst mulig grad å basere seg på markedsforholdene på balansedagen. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter fremgår av note 14. Virkelig verdi av overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi.

Note 4

Styring av risiko

Risiko er et sentralt tema ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring og kontroll er grunnleggende for den daglige drift av banken og styrets oppfølging. Bankens risikostyring og internkontroll skal bidra til at bankens risiko styres på en måte som understøtter bankens strategiske målsetninger, samt bidrar til å sikre bankens langsiktige verdiskapning. De overordnede rammer for bankens risikoeksponering og styring vurderes og fastsettes årlig gjennom bankens styrende dokumenter.

Banken har en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring.

Styret har vedtatt prinsipper for banken sin risikostyring gjennom ulike styringsdokument. Disse følges opp gjennom regelmessig internkontroll og resultatene rapporteres til styret. Dokumentene og risikoanalysene blir oppdatert kvartalsvis, og skal dekke alle vesentlige aktiviteter. Disse er en viktig del av bankens kvalitetssikringssystem. De viktigste risikotypene for banken er:

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å overholde sine forpliktelser, og at stilte sikkerheter ikke dekker utestående fordringer. Bankens kredittengasjement utdypes nærmere i de neste notene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Markedsrisiko

Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta, rente- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til tap som følge av svingninger i markedspriser og kurser. Styret har etablert retningslinjer for hva som er akseptabel risiko på ulike delområder.

Markedsrisiko består av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd.

Valutarisiko

Valutarisiko er definert som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til valutaplasseringer.

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9 garantier. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

Aksjekursrisiko

Aksjekursrisiko defineres som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til plasseringer i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.

De forskjellige risikoene er kommentert i notene nedenfor.

Note 5

Kredittrisiko 

Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, samt at det er kredittrisiko i bankens beholdning av obligasjoner, sertifikater og finansielle derivater. Kredittrisiko er det vesentligste risikoen for banken og består i hovedsak av netto utlån til kunder, kontanter og fordringer på sentralbanker. Det knytter seg i tillegg kredittrisiko til utstedte finansielle garantier og lånetilsagn.

Bankens maksimale kreditteksponering per 31.12.2020:

For å redusere kredittrisikoen benyttes sikkerheter som kan være fysisk sikkerhet, garantier og kontantdepot. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan blant annet være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetenes verdi på BM legges til grunn en forventet realisasjonsverdi, noe som indikerer bruk av ulike reduksjonsfaktorer for ulike sikkerhetstyper. Sikkerhet på BM er i hovedsak eiendom og varige driftsmidler. På PM er sikkerhet i all hovedsak boligeiendom.

Nedenfor omtales styring og håndtering, samt måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen.

Risikoklasser

Ved etablering av et kundeforhold får kundene en score. Engasjementer i risikoklasse A har lavest risiko, mens engasjementer i risikoklasse K er misligholdte engasjementer. Det skilles mellom kunder innenfor privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM). Modellene valideres for sin forklaringskraft årlig og justeres om nødvendig.

Scoremodellen for PM-kunder gir kundene poeng basert på variabler. Kundene klassifiseres i klasse A-K ut fra poengene. For BM-kunder hvor banken har offentlig tilgjengelig regnskap benyttes en scoremodell med variabler som gir 0-100 poeng per kunde. For nyetablerte foretak uten avlagt regnskap eller kunder som ikke har avlagt regnskap benyttes en egen BM-modell med 3 variabler som setter søkelys på purringer, kassakreditter samt vurderinger fra inkassoselskaper.

Nedenfor er pd (propability of default) for hver risikoklasse vist for BM (bedriftsmarked) og PM (personmarked) de neste 12 måneder.

Risikoklassifiseringen har betydning for oppfølgingsnivået til kunden, og inngår som et kriterium ved kredittvurdering og kredittbeslutning. Risikoklassifiseringen har også betydning for rentefastsettelsen. Endringer i risikoklassifiseringen har betydning ved vurdering av om det har skjedd en betydelig økning i kredittrisiko.

Nærmere om tapsgradsmodellen

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Banken fastsetter ulike tapsprosenter for ulike segmenter. Banken har valgt å dele opp i følgende segmenter; Personmarked, Bedriftsmarked og Lån overført til Vard.

Avsetningen til forventet tap fremkommer gjennom produktet av tapsgrad * faktor * sannsynlighet. Det er lagt til grunn 3 scenarioer hvor faktor og sannsynlighet varierer mellom scenarioene. Det er lagt til grunn basisscenario (forventet scenario), pessimistisk scenario og optimistisk scenario.

For 2020 har banken lagt til grunn følgende forutsetninger som gir tapsprosenter på 0,40 %, for BM, 0,15 % PM og 0,0 % Lån overført til Verd:

Tapsgrad er fastsatt basert på historiske tapsrater for banken de siste 12 årene.

Tapsgraden justeres ved at den multipliseres med en faktor som tar hensyn til forventet utvikling i ulike makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Makrovariabler som benyttes er boligpris, arbeidsledighet, oljepris og rentenivået. I det pessimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir 3 ganger så høye som tapene i basisscenarioet, mens i det optimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir halvparten av tapene i basisscenarioet. Faktiske observerbare tall for de ulike makrovariablene hentes fra SSB, Oslo Børs og NAV. I tillegg sees det hen til stresstester utarbeidet av Finanstilsynet.

Banken ser for seg følgende makrovariabler i de ulike scenarioene:

For engasjementer i trinn 1 er tapsavsetningen lik 12 måneders forventet tap. Engasjementet får en tapsavsetning som tilsvarer engasjementets størrelse på balansedagen multiplisert med tapsprosenten som gjelder for det aktuelle segmentet engasjementet tilhører.

I trinn 2 i tapsmodellen plasseres utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap.

Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

• Forverring av 2 klasser i risikoklassifiseringssystemet, eller
• Kontraktsregulert betaling har forfalt for mer enn 30 dager siden, eller
• Lånet er merket med forbearance (betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer, revurderte portefølje ved årsslutt pga covid 19)

Engasjementer i trinn 2 får beregnet en tapsavsetning som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet. I praksis innebærer dette at engasjementets størrelse multipliseres med tapsgraden som gjelder for det aktuelle segmentet og videre multipliseres med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år.

I trinn 3 i tapsmodellen er de utlånene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato.

Der det er objektive bevis for tap er lånet misligholdt. Mislighold inntreffer ikke senere enn når kontraktsregulert betaling har forfalt med 90 dager.

Et engasjement kan også anses som misligholdt dersom:

• Banken har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
• Banken avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmene med et ikke uvesentlig beløp

Engasjementer i trinn 3 beregnes på samme måte som i trinn 2 ved bruk av tapsgradsmodellen.

Nærmere om kontantstrømmodellen

Kontantstrømmodellen skal benyttes for engasjementer i trinn 3 fra og med 2021 (jfr forklaring over for når det benyttes modellavsetning og når det benyttes en kontantstrømmodell). Fremtidige forventede kontantstrømmer (som inkluderer forventede kontantstrømmer fra realisering av sikkerheter) neddiskonteres til nåverdien og sammenlignes med balanseført verdi. Det benyttes tre ulike scenarioer; basis, nedside og oppside. Scenarioene reflekterer ulike verdier av sikkerheten.

Beregnede tap i de tre scenarioene vektes med hhv. 60%, 20% og 20%. Basisscenarioet reflekterer det beste anslaget på forventet fremtidig økonomisk utvikling og dermed på forventet tap og tillegges dermed størst vekt.

Tilfriskning

For at engasjementer skal kunne migrere positivt (tilfriskning), må redusert kredittrisiko kunne måles over tid. For migrasjon fra trinn 2 tilbake til trinn 1, gjelder en karantenetid på 3 måneder. Dette medfører at dersom en variabel som fører til at engasjementet er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 pga forbearance, ikke lenger skulle gjelde, blir ikke engasjementet flyttet tilbake til trinn 1 før 3 måneder etter at forbearance-markeringen er fjernet.

For migrasjon ut av trinn 3 og tilbake til trinn 2 eller 1 gjelder subjektive vurderinger uten karantenetid. Det et sjelden med slik positiv migrasjon ut av trinn 3.

Bruk av lavrisikounntaket

Banken benytter ikke lavrisikounntaket. Uavhengig av hvor lav kredittrisikoen er på rapporteringstidspunktet vil det vurderes om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning. Dersom det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko vil engasjementet flyttes fra trinn 1 til trinn 2.

Note 6

Beskrivelse av alternative resultatmål

*Fra og med 2020 inngår ikke rentekostnadene knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner (hybridkapital) i bankens oppstilling over rentekostnader, og blir følgelig ikke medregnet i resultatet. Rentene blir regnskapsført som en disponering av resultatet som følge av at fondsobligasjonslån klassifiseres som en del av bankens egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år ble renter knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner regnskapsført som en rentekostnad, og fikk følgelig også resultateffekt

**Fra og med 2020 er bankens utstedte fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år har bankens utstedte fondsobligasjoner ikke blitt klassifisert som egenkapital i regnskapet.

Note 7

Engasjement fordelt på risikoklasser og aldersfordeling på forfalte beløp

Banken benytter både økning i risikoklasser og forfalte beløp til å vurdere om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Nedenfor gis det mer opplysninger om eksponeringen for kredittrisiko.

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31.12.2020 for utlån målt til amortisert kost og til virkelig verdi over OCI (FVOCI) fordelt på ulike risikoklasser og hvilket trinn de er i tapsmodellen.

Tabellen viser eksponeringen pr 31.12.2020 for kredittrisiko for lånetilsagn og finansielle garantikontrakter fordelt på ulike risikoklasser og hvilket steg de er i tapsmodellen.