Note 1

Generell informasjon

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland og med hovedkontor i Haugesund. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Årsregnskapet for 2020 ble godkjent av styret 25. februar 2021.


Note 1

Generell informasjon

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland og med hovedkontor i Haugesund. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Årsregnskapet for 2020 ble godkjent av styret 25. februar 2021.


Note 2

Regnskapsprinsipper  

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2020 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

Banken har valgt ikke å omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2. Det betyr at sammenligningstallene er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk med de unntak og tillegg som fulgte av bestemmelsene i forskrift om årsregnskap m.m. for banker mv. gjeldende t.o.m 31.12.2019. For en beskrivelse av regnskapsprinsippene gjeldende for 2019 vises det til note 10 i årsregnskapet for 2019.

I samsvar med Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har banken valgt å unnlate å anvende IFRS 16 Leieavtaler for regnskapsåret 2020 og i stedet anvende tidligere anvendte prinsipper.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

  1. IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3
  2. IFRS 15.113-128
  3. IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147

 

Nye standarder og fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2020

Overgangsnote IFRS fra årsregnskapet 2019, daværende note 10:

10.a Endringer i regnskapsprinsipper

En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

  • Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
  • Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
  • Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater:

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsførers som renteinntekt eller rentekostnad.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Leieavtaler:

Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.

Nøkkeltall:

Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen.

10.b Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler 

Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:

 

Balanseført beløp etter IAS 39 Endring som følge av reklassifisering Endring som følge av ny måling Balanseført beløp etter IFRS 9
Note 31.12.2019 01.01.2020
Amortisert kost
Kontanter og fordringer på sentralbanker 81.660 81.660
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 413.163 413.163
Utlån til og fordringer på kunder 9.255.227 -4.668.623 612 4.587.216
Sum effekt amortisert kost 9.750.050 -4.668.623 612 5.082.039
Virkelig verdi over resultatet
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner 821.931 2.192 824.123
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 347.797 31.532 379.329
Sum effekt virkelig verdi over resultatet 1.169.728 33.724 0 1.203.452
Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med resirkulering
Utlån til og fordringer på kunder 4.668.623 4.668.623
Sum effekt virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med resirkulering  0  4.668.623  0  4.668.623
Sum finansielle eiendeler 10.919.778 33.724 612 10.954.114

 

Endring kapitaldekning

Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.

10.c Fordeling av tapsavsetning pr trinn

Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:

 Bevegelser i avsetninger og nedskrivninger, kredittap Forventet tap

trinn 1

Forventet tap

trinn 2

Forventet tap

trinn 3

Individuelle nedskr.  Totalt
Inngående balanse, 01.01 0 0 0
Nye tap, balanseført (både amortisert og virkelig verdi) 10.601.614 7.974.731 1.186.980 20.641.430 40.404.755
Tap virkelig Verdi (trinn 1, avsetning tilbakeføres) 4.668.623 4.668.623
Ubenyttett kreditt 708.141 546.904 3.631 1.258.676
Garantier 670.328 184.455 11.066 865.849
Utgående balanse 16.648.706 8.706.090 1.201.677 20.641.430 47.197.903

 

Endring tapsavsetning Tapsavsetning etter IAS 39

31.12.19

Endring som følge av reklassifisering  

Endring som følge av ny måling

Tapsavsetning etter IFRS 9  

Netto endring tap

Utlån og fordringer på kunder holdt til forfall under IAS 39 som skal måles til amortisert kost under IFRS 9 -43.141.430  4.668.623 2.736.675 -35.736.132
Ubenyttede kreditter 0 -1.258.676 -1.258.676
Garantier 0 -865.849 -865.849
Utlån og fordringer på kunder holdt til forfall under IAS 39 som skal måles til virkelig verdi over OCI under IFRS 9 0  -4.668.623  -4.668.623
Sum tapsavsetning pr 01.01.2019 -43.141.430 0 612.150 -42.529.280 -612.150

 

10.d Effekt av overgang til IFRS på egenkapital

Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.

Egenkapital pr. 31.12.19 1.291.293
Endring i tapsavsetninger som følge av overgang til IFRS 9 612
Endring i måling verdi aksjer som følge av overgang til IFRS 9 33.200
Endring i måling verdipapirer som følge av overgang til IFRS 9 2.192
Skatteeffekt av overgangen -701
Omklassifisering av hybridkapital 115.000
Egenkapital pr. 1.1.20 1.441.598

Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også posteres mot egenkapitalen. Rentene er skattemessig fradragsberettiget.

Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor å ikke ta den med i egenkapitalnoten pr 01.01.20

Vedtatte standarder og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Vedtatte standardene og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt er ikke vurdert å ha vesentlig betydning for banken og derfor ikke nærmere omtalt her.

IFRS 16 vil som omtalt ovenfor bli tatt i bruk 1.1.2021. IFRS 16 fastslår at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler med lav verdi eller med en leieperiode kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken leier kun kontormaskiner og kontorlokaler. Banken forventer ingen vesentlige effekter på bankens regnskap ved å innføre IFRS 16.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

  • Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

  • Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
  • Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

  • Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  • Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost. 

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Etter IFRS 9 innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs innregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene.

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sin utlån i tre steg:

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering blir beregnet en tapsavsetning lik 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I steg 2 i tapsmodellen plasseres eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Engasjementer i trinn 2 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Engasjementer i trinn 3 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Bankens tapsmodell er ytterligere forklart i note 5.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.


Note 3

Kritiske estimater

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har bankens ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital eller resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

  • Nedskrivning for forventet tap på utlån
  • Virkelig verdi for finansielle instrumenter
  • Virkelig verdi for overtatte eiendeler

Nedskrivning for forventet tap på utlån

For engasjementer som er omfattet av tapsgradsmodellen, bygger modellen på flere kritiske forutsetninger som banken fastsetter. Disse forutsetningene påvirker størrelsen på forventet tap på utlån. De kritiske forutsetningene er risikoklassifiseringen, utvikling i risikoklassifisering, forventet levetid og tapsgrad. I tillegg vil konjunkturutvikling og makrovariabler tillegges vekt.

For engasjementer som er i mislighold og som er i trinn 3 i modellen benyttes kontantstrømmodellen for å fastsette forventet tap. Tapet beregnes da som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder verdivurderinger av sikkerheter.

På grunn av betydelig estimatusikkerhet vises det sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametre og dette fremgår av note 11.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å bruke ulike verdsettelsesteknikker. I disse vurderingene søker banken i størst mulig grad å basere seg på markedsforholdene på balansedagen. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter fremgår av note 14. Virkelig verdi av overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi.


Note 4

Styring av risiko

Risiko er et sentralt tema ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring og kontroll er grunnleggende for den daglige drift av banken og styrets oppfølging. Bankens risikostyring og internkontroll skal bidra til at bankens risiko styres på en måte som understøtter bankens strategiske målsetninger, samt bidrar til å sikre bankens langsiktige verdiskapning. De overordnede rammer for bankens risikoeksponering og styring vurderes og fastsettes årlig gjennom bankens styrende dokumenter.

Banken har en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring.

Styret har vedtatt prinsipper for banken sin risikostyring gjennom ulike styringsdokument. Disse følges opp gjennom regelmessig internkontroll og resultatene rapporteres til styret. Dokumentene og risikoanalysene blir oppdatert kvartalsvis, og skal dekke alle vesentlige aktiviteter. Disse er en viktig del av bankens kvalitetssikringssystem. De viktigste risikotypene for banken er:

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å overholde sine forpliktelser, og at stilte sikkerheter ikke dekker utestående fordringer. Bankens kredittengasjement utdypes nærmere i de neste notene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Markedsrisiko

Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta, rente- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til tap som følge av svingninger i markedspriser og kurser. Styret har etablert retningslinjer for hva som er akseptabel risiko på ulike delområder.

Markedsrisiko består av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd.

Valutarisiko

Valutarisiko er definert som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til valutaplasseringer.

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9 garantier. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

Aksjekursrisiko

Aksjekursrisiko defineres som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til plasseringer i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.

De forskjellige risikoene er kommentert i notene nedenfor.


Note 5

Kredittrisiko 

Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, samt at det er kredittrisiko i bankens beholdning av obligasjoner, sertifikater og finansielle derivater. Kredittrisiko er det vesentligste risikoen for banken og består i hovedsak av netto utlån til kunder, kontanter og fordringer på sentralbanker. Det knytter seg i tillegg kredittrisiko til utstedte finansielle garantier og lånetilsagn.

Bankens maksimale kreditteksponering per 31.12.2020:

31.12.2020
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 373.138
Utlån til kunder til amortisert kost 3.978.520
Utlån til kunder til virkelig verdi 5.765.408
Rentebærende verdipapirer 1.266.543
Andre eiendeler 14.796
Sum kredittrisikoeksponering balanseposter 11.398.450
Garantiforpliktelser 366.327
Innvilgede ubenyttede kreditter 339.112
Total kredittrisikoeksponering 12.103.844

For å redusere kredittrisikoen benyttes sikkerheter som kan være fysisk sikkerhet, garantier og kontantdepot. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan blant annet være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetenes verdi på BM legges til grunn en forventet realisasjonsverdi, noe som indikerer bruk av ulike reduksjonsfaktorer for ulike sikkerhetstyper. Sikkerhet på BM er i hovedsak eiendom og varige driftsmidler. På PM er sikkerhet i all hovedsak boligeiendom.

Nedenfor omtales styring og håndtering, samt måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen.

Risikoklasser

Ved etablering av et kundeforhold får kundene en score. Engasjementer i risikoklasse A har lavest risiko, mens engasjementer i risikoklasse K er misligholdte engasjementer. Det skilles mellom kunder innenfor privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM). Modellene valideres for sin forklaringskraft årlig og justeres om nødvendig.

Scoremodellen for PM-kunder gir kundene poeng basert på variabler. Kundene klassifiseres i klasse A-K ut fra poengene. For BM-kunder hvor banken har offentlig tilgjengelig regnskap benyttes en scoremodell med variabler som gir 0-100 poeng per kunde. For nyetablerte foretak uten avlagt regnskap eller kunder som ikke har avlagt regnskap benyttes en egen BM-modell med 3 variabler som setter søkelys på purringer, kassakreditter samt vurderinger fra inkassoselskaper.

Nedenfor er pd (propability of default) for hver risikoklasse vist for BM (bedriftsmarked) og PM (personmarked) de neste 12 måneder.

Risikoklasser BM

Risikoklasser PM

Risikoklasse PD Risikoklasse PD
A A 0,06 %
B 0,18 % B 0,17 %
C 0,37 % C 0,35 %
D 0,62 % D 0,60 %
E 1,00 % E 0,95 %
F 1,63 % F 1,56 %
G 2,50 % G 2,49 %
H 4,00 % H 3,77 %
I 6,50 % I 6,47 %
J 20,00 % J 18,80 %

Risikoklassifiseringen har betydning for oppfølgingsnivået til kunden, og inngår som et kriterium ved kredittvurdering og kredittbeslutning. Risikoklassifiseringen har også betydning for rentefastsettelsen. Endringer i risikoklassifiseringen har betydning ved vurdering av om det har skjedd en betydelig økning i kredittrisiko.

Nærmere om tapsgradsmodellen

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Banken fastsetter ulike tapsprosenter for ulike segmenter. Banken har valgt å dele opp i følgende segmenter; Personmarked, Bedriftsmarked og Lån overført til Vard.

 

Avsetningen til forventet tap fremkommer gjennom produktet av tapsgrad * faktor * sannsynlighet. Det er lagt til grunn 3 scenarioer hvor faktor og sannsynlighet varierer mellom scenarioene. Det er lagt til grunn basisscenario (forventet scenario), pessimistisk scenario og optimistisk scenario.

 

For 2020 har banken lagt til grunn følgende forutsetninger som gir tapsprosenter på 0,40 %, for BM, 0,15 % PM og 0,0 % Lån overført til Verd:

BM

Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,4% 300 20%
Basis 0,4% 100 60%
Optimistisk 0,4% 50 20%

 

PM

Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,15% 300 20%
Basis 0,15% 100 60%
Optimistisk 0,15% 50 20%

Tapsgrad er fastsatt basert på historiske tapsrater for banken de siste 12 årene.

 

Tapsgraden justeres ved at den multipliseres med en faktor som tar hensyn til forventet utvikling i ulike makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Makrovariabler som benyttes er boligpris, arbeidsledighet, oljepris og rentenivået. I det pessimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir 3 ganger så høye som tapene i basisscenarioet, mens i det optimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir halvparten av tapene i basisscenarioet. Faktiske observerbare tall for de ulike makrovariablene hentes fra SSB, Oslo Børs og NAV. I tillegg sees det hen til stresstester utarbeidet av Finanstilsynet.

 

Banken ser for seg følgende makrovariabler i de ulike scenarioene:

Optimistisk Basis Pessimistisk
Arbeidsledighet 2,5 % 2,5 %-4 % 4 %
Utlånsrente 3 % 3 %-6 % 6 %
Oljepris 80 USD 50-80 USD 50 USD
Boligpris 1,0 % 1,0 %-(-1,0%) (-1,0 %)

For engasjementer i trinn 1 er tapsavsetningen lik 12 måneders forventet tap. Engasjementet får en tapsavsetning som tilsvarer engasjementets størrelse på balansedagen multiplisert med tapsprosenten som gjelder for det aktuelle segmentet engasjementet tilhører.

I trinn 2 i tapsmodellen plasseres utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap.

Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

  • Forverring av 2 klasser i risikoklassifiseringssystemet, eller
  • Kontraktsregulert betaling har forfalt for mer enn 30 dager siden, eller
  • Lånet er merket med forbearance (betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer, revurderte portefølje ved årsslutt pga covid 19)

Engasjementer i trinn 2 får beregnet en tapsavsetning som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet. I praksis innebærer dette at engasjementets størrelse multipliseres med tapsgraden som gjelder for det aktuelle segmentet og videre multipliseres med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år.

I trinn 3 i tapsmodellen er de utlånene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato.

Der det er objektive bevis for tap er lånet misligholdt. Mislighold inntreffer ikke senere enn når kontraktsregulert betaling har forfalt med 90 dager.

Et engasjement kan også anses som misligholdt dersom:

  • Banken har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
  • Banken avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmene med et ikke uvesentlig beløp

Engasjementer i trinn 3 beregnes på samme måte som i trinn 2 ved bruk av tapsgradsmodellen.

Nærmere om kontantstrømmodellen

Kontantstrømmodellen skal benyttes for engasjementer i trinn 3 fra og med 2021 (jfr forklaring over for når det benyttes modellavsetning og når det benyttes en kontantstrømmodell). Fremtidige forventede kontantstrømmer (som inkluderer forventede kontantstrømmer fra realisering av sikkerheter) neddiskonteres til nåverdien og sammenlignes med balanseført verdi. Det benyttes tre ulike scenarioer; basis, nedside og oppside. Scenarioene reflekterer ulike verdier av sikkerheten.

Beregnede tap i de tre scenarioene vektes med hhv. 60%, 20% og 20%. Basisscenarioet reflekterer det beste anslaget på forventet fremtidig økonomisk utvikling og dermed på forventet tap og tillegges dermed størst vekt.

Tilfriskning

For at engasjementer skal kunne migrere positivt (tilfriskning), må redusert kredittrisiko kunne måles over tid. For migrasjon fra trinn 2 tilbake til trinn 1, gjelder en karantenetid på 3 måneder. Dette medfører at dersom en variabel som fører til at engasjementet er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 pga forbearance, ikke lenger skulle gjelde, blir ikke engasjementet flyttet tilbake til trinn 1 før 3 måneder etter at forbearance-markeringen er fjernet.

For migrasjon ut av trinn 3 og tilbake til trinn 2 eller 1 gjelder subjektive vurderinger uten karantenetid. Det et sjelden med slik positiv migrasjon ut av trinn 3.

Bruk av lavrisikounntaket

Banken benytter ikke lavrisikounntaket. Uavhengig av hvor lav kredittrisikoen er på rapporteringstidspunktet vil det vurderes om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning. Dersom det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko vil engasjementet flyttes fra trinn 1 til trinn 2.


Note 6

Beskrivelse av alternative resultatmål

Nøkkeltall Definisjon
Innskuddsdekning egen balanse (%) Innskudd / Utlån egen balanse
Innskuddsdekning totale utlån (%) Innskudd / (Utlån egen balanse + portefølje balanseført i Verd Boligkreditt)
Rentenetto* i % av gjennomsnitt forvaltningskapital (Netto renteinntekter / dager hittil i år * 366) / Gjennomsnitt balanse
Driftskostnader i % av driftsinntekter eks verdipapirer Driftskostnader / (Sum netto driftsinntekter – Netto inntekter verdipapirer)
Resultat* før skatt i % av gjennomsnitt forvaltningskapital (Resultat før skatt / dager hittil i år * 366) / Gjennomsnitt balanse
Egenkapitalrentabilitet** etter skatt (%) (Resultat etter skatt / dager hittil i år * 366) / (sum balanseført egenkapital)
Egenkapitalbeviseiernes eierandel av EK (%) (Innskutt egenkapital + overkursfond + Utjevningsfond + egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av fond for urealiserte gevinster) / (Total egenkapital – utstedte fondsobligasjoner)
Bokført egenkapital per egenkapitalbevis (kr) EK-bevis eierandel * ((Balanseført EK – Utstedte fondsobligasjoner) + (Resultat etter skatt hittil i år)) / Antall egenkapitalbevis

*Fra og med 2020 inngår ikke rentekostnadene knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner (hybridkapital) i bankens oppstilling over rentekostnader, og blir følgelig ikke medregnet i resultatet. Rentene blir regnskapsført som en disponering av resultatet som følge av at fondsobligasjonslån klassifiseres som en del av bankens egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år ble renter knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner regnskapsført som en rentekostnad, og fikk følgelig også resultateffekt

**Fra og med 2020 er bankens utstedte fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år har bankens utstedte fondsobligasjoner ikke blitt klassifisert som egenkapital i regnskapet.


Note 7

Engasjement fordelt på risikoklasser og aldersfordeling på forfalte beløp

Banken benytter både økning i risikoklasser og forfalte beløp til å vurdere om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Nedenfor gis det mer opplysninger om eksponeringen for kredittrisiko.

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31.12.2020 for utlån målt til amortisert kost og til virkelig verdi over OCI (FVOCI) fordelt på ulike risikoklasser og hvilket trinn de er i tapsmodellen.

BM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 29 045 634 0 0 29 045 634
B 251 073 767 0 0 251 073 767
C 207 738 366 1 063 627 0 208 801 993
D 858 323 132 0 0 858 323 132
E 547 535 849 7 695 570 0 555 231 419
F 273 417 768 64 833 693 0 338 251 461
G 233 818 373 223 542 044 0 457 360 417
H 157 426 329 140 929 722 0 298 356 052
I 60 434 208 62 639 902 0 123 074 110
J 737 529 313 808 715 186 879 314 733 124
K 0 0 116 162 664 116 162 664
Uklassifisert 31 291 710 31 004 968 0 62 296 678
Brutto utlån 2 650 842 664 845 518 243 116 349 543 3 612 710 450

 

PM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 24 448 174 0 24 448 174
B 111 358 538 472 004 111 830 541
C 106 416 033 4 258 490 110 674 523
D 70 769 835 455 70 770 289
E 34 993 742 6 226 555 -1 328 41 218 970
F 3 201 836 11 914 729 15 116 565
G 367 619 2 672 527 3 040 145
H 3 072 66 979 70 052
I 827 264 4 547 865 5 375 129
J 29 308 722 308 751
K 6 0 47 238 282 47 238 288
Uklassifisert 6 102 865 0 6 102 865
Brutto utlån 358 489 011 30 468 327 47 236 954 436 194 292

 

BM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 0
B 0
C 0
D 0
E 0
F 0
G 0
H 0
I 0
J 0
K 0
Brutto utlån 0

 

PM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 457 094 244 3 332 418 460 426 662
B 1 747 687 583 5 587 476 1 753 275 059
C 1 689 985 176 15 719 595 1 705 704 771
D 599 323 324 15 608 334 614 931 657
E 409 075 412 57 094 175 466 169 587
F 90 968 823 57 326 975 148 295 798
G 33 928 726 36 029 514 69 958 240
H 15 666 260 23 865 930 39 532 190
I 0 18 242 490 18 242 490
J 0 37 609 797 1 715 221 39 325 018
K 0 0 33 990 808 33 990 808
Uklassifisert 388 988 984 1 755 419 390 744 403
Brutto utlån 5 432 718 532 270 416 702 37 461 448 5 740 596 683

Tabellen viser eksponeringen pr 31.12.2020 for kredittrisiko for lånetilsagn og finansielle garantikontrakter fordelt på ulike risikoklasser og hvilket steg de er i tapsmodellen.

BM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 4 383 944 0 0 4 383 944
B 38 416 283 0 0 38 416 283
C 17 236 357 0 0 17 236 357
D 15 702 725 0 0 15 702 725
E 58 848 380 1 608 296 0 60 456 676
F 18 155 534 220 000 0 18 375 534
G 4 300 395 12 267 252 0 16 567 647
H 29 309 840 16 231 250 0 45 541 090
I 0 973 245 0 973 245
J 200 000 22 733 755 0 22 933 755
K 0 0 2 258 017 2 258 017
77 799 77 799
Garantert beløp 186 553 458 54 111 597 2 258 017 242 923 072

 

PM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 24 511 517 0 0 24 511 517
B 20 096 664 0 0 20 096 664
C 61 512 629 0 0 61 512 629
D 9 073 885 0 0 9 073 885
E 6 342 375 0 0 6 342 375
F 0 1 856 796 0 1 856 796
G 0 0 0 0
H 0 0 0 0
I 0 0 0 0
J 0 0 0 0
K 0 0 10 000 10 000
Garantert beløp 121 537 070 1 856 796 10 000 123 403 866

 

BM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 11 545 686 0 0 11 545 686
B 76 223 122 0 0 76 223 122
C 21 392 990 0 0 21 392 990
D 24 891 057 0 0 24 891 057
E 31 115 342 282 945 0 31 398 287
F 3 333 532 950 310 0 4 283 842
G 6 719 599 10 035 683 0 16 755 282
H 1 305 130 1 627 577 0 2 932 707
I 1 243 723 2 404 934 0 3 648 656
J 3 164 043 6 867 200 0 10 031 243
K 0 0 215 284 215 284
Totalt tilsagn 108 563 184 199 0 203 318 156

 

PM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 56 410 635 56 410 635
B 39 145 991 39 145 991
C 26 060 885 26 060 885
D 5 302 921 50 000 5 352 921
E 1 512 131 370 116 1 882 247
F 622 688 53 885 676 573
G 36 422 1 556 37 978
H 0 23 000 23 000
I 0 27 318 27 318
J 0 10 830 10 830
K 0 16 090 16 090
4 714 418 1 434 957 6 149 375
Totalt tilsagn 133 806 092 536 705 16 090 135 793 844

Aldersfordeling på forfalte lån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt fordelt på antall dager etter forfall.

Aldersfordeling på forfalte lån 31.12.2020 BM PM Totalt
31‐60 dager 19.590.000 9.519.000 29.109.000
61‐90 dager 14.822.000 13.603.000 28.425.000
Over 90 dager 70.604.000 79.779.000 150.383.000
Sum 105.016.000 102.901.000 207.917.000

2019

Risikoklasser

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31.12.2019 for utlån målt til amortisert kost og eksponering for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn, fordelt på ulike risikoklasser

BM
Risikoklasse Utlån Finansielle garanti-kontrakter Ubenyttet kreditter Totalt
A 33 503 622 9 866 572 10 386 557 53 756 751
B 234 799 141 26 243 222 88 356 304 349 398 667
C 330 214 879 8 845 039 28 220 463 367 280 381
D 634 349 251 14 575 835 30 797 413 679 722 499
E 407 766 852 60 318 995 18 201 191 486 287 038
F 606 763 643 6 509 649 16 595 916 629 869 208
G 359 911 859 10 923 564 57 390 303 428 225 726
H 249 043 764 80 315 201 5 197 673 334 556 638
I 175 973 684 4 944 221 2 575 537 183 493 442
J 251 155 070 26 104 828 5 787 320 283 047 218
K 123 808 473 1 406 157 180 046 125 394 676
Totalt 3 407 290 239 201 999 263 688 723 3 921 032 245

 

PM
Risikoklasse Utlån Finansielle garanti-kontrakter Ubenyttet kreditter Totalt
A 586 040 793 16 466 158 59 606 475 662 113 426
B 1 825 218 055 68 000 081 40 843 519 1 934 061 655
C 1 736 470 915 29 445 974 35 346 897 1 801 263 786
D 710 328 957 5 728 773 12 602 359 728 660 089
E 419 863 112 5 540 332 1 343 370 426 746 814
F 245 032 526 75 000 804 005 245 911 531
G 80 286 675 128 680 80 415 355
H 62 063 699 49 725 62 113 424
I 25 636 407 0 25 636 407
J 101 303 439 10 000 50 000 101 363 439
K 98 686 421 4 765 000 4 000 103 455 421
Totalt 5 890 931 000 130 031 318 150 779 030 6 171 741 348

Aldersfordeling på forfalte lån
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt fordelt på antall dager etter forfall.

Aldersfordeling på forfalte lån 31.12.2019 BM PM Totalt
31-60 dager 2 342 000 12 158 000 14 500 000
61-90 dager 11 394 000 8 737 000 20 131 000
Over 90 dager 85 613 000 64 531 000 150 144 000
Sum 99 349 000 85 426 000 184 775 000

Misligholdte lån over 90 dager og tapsutsatte lån

  2020 2019 2018 2017
Misligholdte lån 150.383.000 146.745.000 150.107.000 156.963.000
Nedskrivning 14.440.000 12.269.000 15.147.000 23.680.000
Tapsutsatte lån 7.500.000 12.380.000 16.526.000 6.574.000
Nedskrivning 3.600.000 8.125.000 4.455.000 2.724.000
Sum misligholdte og tapsutsatte lån 139.843.000 138.731.000 147.031.000 137.133.000

I prosent av utlån utgjør netto misligholdte lån over 90 dager 1,39 % pr 31.12.20 mot 1,4% i 31.12.2019.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.


Note 8

Engasjement fordelt på kundegrupper og geografi

Konsentrasjonsrisiko er når betydelige konsentrasjoner av risiko kommer som følge av at banken har eksponering mot debitorer med lignende øknomiske egenskaper eller som er involvert i sammenlignbare aktiviteter der disse likhetene gjør at de samtidig får problemer med å holde betalingsforpliktelsene sine.

For å vurdere og styre konsentrasjonsrisiko vurderer banken følgende forhold:

  • Store enkeltkunder
  • Bransjekonsentrasjon
  • Geografikonsentrasjon
  • Sikkerhet med samme risikoegenskaper (f.eks eiendom)

Banken benytter samme metode som Finanstilsynet for beregning av konsentrasjonsrisiko.

I tillegg har banken konsentrasjonsrisiko knyttet til store enkeltengasjementer. Banken definerer store enkeltengasjementer som overstiger 10% av bankens ansvarlige kapital. Tabellene nedenfor viser konsentrasjoner av risiko, fordelt på kundegrupper og geografi. Tabellene viser engasjement fordelt på utlån, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Tallene i tabellen er brutto balanseført verdi for utlån og eksponeringen for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn.

Tabellene nedenfor viser konsentrasjoner av risiko, fordelt på kundegrupper og geografi. Tabellene viser engasjement fordelt på utlån, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Tallene i tabellen er brutto balanseført verdi for utlån og eksponeringen for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsag.

Utlån målt til amortisert kost eller FVOCI Finansielle garantikontrakter Ubenyttet kreditter
Kundegruppe 31.12.2020 31.12.2019 31.12.2020 31.12.2019 31.12.2020 31.12.2019
Personkunder 5 973 591 000 5 890 931 000 123 404 000 125 607 000 134 076 000 158 187 000
Primærnæringer 368 814 000 309 342 000 14 286 000 14 484 000 32 856 000 26 403 000
Industri/bygg/anlegg 638 759 000 582 965 000 79 453 000 82 727 000 73 500 000 81 387 000
Varehandel 324 783 000 306 195 000 22 661 000 35 991 000 7 751 000 2 930 000
Transport 51 373 500 84 868 000 11 716 000 10 988 000 5 800 000 7 094 000
Eiendomsdrift 1 905 861 500 1 675 118 000 72 445 000 68 441 000 37 092 000 74 310 000
Andre kundegrupper 526 268 000 471 928 000 42 362 000 31 393 000 48 037 000 68 845 000
Sum brutto utlån/eksponering 9 789 450 000 9 321 347 000 366 327 000 369 631 000 339 112 000 419 156 000
Nedskrivning -45 520 000 -43 141 000
Sum netto utlån/eksponering 9 743 930 000 9 278 206 000 366 327 000 369 631 000 339 112 000 419 156 000
Portefølje hos Verd 2 059 461 000 1 914 043 000
Engasjement (brutto) inklusiv Verd 11 848 911 000 11 235 390 000

Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 10 % av de overførte lånene. Pr. 31.12.20 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS 195.145.438, mot 195.386.392 pr. 31.12.19. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS eies av DSS bankene, og Haugesund Sparebank eier 19,27 % i selskapet, tilsvarende 101.150 aksjer bokført 111.538.813 kroner.

Utlån til amortisert kost eller FVOCI Finansielle garantikontrakter Ubenyttet kreditter
Geografi 2020 2019 2020 2019 2020 2019
Rogaland 8 482 253 000 8 120 772 000 346 152 000 340 545 000 320 968 000 398 955 000
Vestland 1 057 705 000 935 733 000 18 300 000 17 442 000
Agder 20 491 000
Oslo/Akershus 163 582 000 204 742 000 1 875 000 29 089 000 600 000 20 203 000
Norge for øvrig 65 419 000 60 100 000 102 000
Sum brutto utlån/eksponering 9 789 450 000 9 321 347 000 366 327 000 369 634 000 339 112 000 419 158 000
Nedskrivning -45 520 000 -43 141 000
Sum netto utlån/eksponering 9 743 930 000 9 278 206 000 366 327 000 369 634 000 339 112 000 419 158 000

 


Note 9

Garantier

Garantityper 2020 2019
Betalingsgarantier 27.645.030 24.433.965
Kontaraktsgarantier 53.855.083 49.595.190
Lånegarantier 270.596.435 280.635.670
Andre garantier 14.230.390 14.966.025
Sum garantier 366.326.938 369.630.850

 


Note 10

Tapsavsetninger

Tabellene viser endringen i tapsavsetningen for 2020 fordelt på BM og PM for hhv utlån målt til amortisert kost og FVOCI:

Tapsavsetning utlån målt til amortisert kost                        Tapsavsetning utlån målt ti FVOCI
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalte nedskriv-ninger Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totale nedskriv-ninger Tapsavsetning utlån
9 965 577 7 187 519 19 509 403 36 662 499 Tapsavsetning per 01.01.2020 4 656 000 754 885 2 123 741 7 534 626 44 197 125
983 999 -791 575 -192 423 0 Overført til trinn 1 193 451 -193 451 0 0 0
-950 502 1 113 475 -162 972 0 Overført til trinn 2 -83 717 83 866 -149 0 0
-25 471 -566 697 592 168 0 Overført til trinn 3 -11 878 -11 206 23 084 0 0
-1 100 155 1 039 374 -3 821 766 -3 882 547 Netto endring -3 784 500 -182 149 1 212 352 -2 754 297 -6 636 844
4 727 534 1 618 904 173 816 6 520 254 Nye tap 4 742 603 225 241 8 091 4 975 935 11 496 189
-2 981 133 -1 593 083 -100 433 -4 674 649 Fraregnet tap -243 0 0 -243 -4 674 892
4 867 332 593 944 13 311 763 18 773 039 Konstaterte tap 0 0 0 0 18 773 039
2 279 0 909 027 911 306 Inngått på tidligere tap 0 0 0 0 911 306
3 411 736 2 484 787 312 453 6 208 976 Endringer i modellen 4 658 175 603 545 51 203 5 312 923 11 521 899
0 Andre endringer 0 0
14 031 585 10 492 704 16 310 246 40 834 533 Tapsavsetning per 31.12.2020 10 369 891 1 280 731 3 418 322 15 068 944 55 903 477
0 Tilbakeført tap FVOCI (trinn 1) -10 369 891 -10 369 891
0 0
14 031 585 10 492 704 16 310 246 40 834 533 Tapsavsetning per 31.12.2020 0 1 280 731 3 418 322 15 068 944 45 533 586

* Netto endring viser endring i tap på «gamle» lån (ib) som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.

Av tap i trinn 3 utgjør individuelle nedskrivninger på lån kr 18,4 mill.

Tapsavsetning etter IFRS er kr 29,3 mill. pr 31.12.20 (tapsavsetning 47,9-individuelle nedskrivninger 18,4) mot gruppenedskrivning på 22,5 mill i 2019.

En økning i avsetninger på kr 6,8 mill.

Lånetilsagn og garantier

Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalte nedskrivninger Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totale nedskrivninger Tapsavsetning utlån, tilsagn og garantier
1 331 316 904 112 10 019 2 245 447 Tapsavsetning per 01.01.2020 46 442 572
63 392 -61 222 -2 170 0 Overført til trinn 1 0
-117 491 117 727 -236 0 Overført til trinn 2 0
-8 133 -21 537 29 671 0 Overført til trinn 3 0
-120 486 -393 831 -7 885 -522 202 Netto endring 0 0 0 -7 159 046
275 429 87 089 362 518 Nye tap 11 858 707
-128 928 -90 583 -11 056 -230 567 Fraregnet tap -4 905 459
0 Konstaterte tap 18 773 039
0 Inngått på tidligere  tap 911 306
583 173 173 039 3 937 760 149 Endring i modellen 12 282 048
0 Andre endringer 0
1 878 272 714 794 22 280 2 615 345 Tapsavsetning per 31.12.2020 0 0 0 0 58 518 822
-156 000 -156 000 Tilbakeført tap FVOCI (trinn 1) -10 525 891
0 0
2 459 345 Tapsavsetning per 31.12.2020 0 0 0 0 47 992 931

** Tap virkelig verdi trinn 1 pr 01.01.20 utgjorde 4 656. Endring tap VV kr 5 869 (4 656- 10369 – 156) er inntektsført over utvidet resultat.

Bokført tap i resultatet: 2020
Økning tapsavsetning modell (UB-IB) 12 076 250
Konstatert tap 22 435 134
Inngått på tidligere konstatert tap -1 594 623
Amortiseringer 2 623 013
Sum bokført tap linje 11 35 539 774
Tap trinn 1 FVOCI (utvidet resultat) -5 869 000

Resultatførte tap på lån (kr 35,5 mill) utgjør 0,12 % av gj. forvaltningskapital pr 31.12.20 mot 0,14 % i 2019.

Utlån fordelt pr trinn:
Tabellen viser endringen i brutto balanseført engasjement for utlån målt til amortisert kost i 2020 fordelt på BM og PM. Tabellen viser også årsaken til endringen i brutto balanseført verdi innenfor de ulike stegene i modellen:

Utlån målt til amortisert kost BM Utlån målt til amortisert kost PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totalt i banken AMK
2 526 258 619 775 160 519 129 245 973 3 430 665 111 Brutto balanseført eng. 01.01. 425 372 579 17 693 673 45 463 806 488 530 058 3 919 195 169
Overføringer 0
104 677 317 -84 822 948 -19 854 369 0 Overført til trinn 1 8144325 -2867937 -5276387 1 1
-267 570 546 284 922 453 -17 351 907 0 Overført til trinn 2 -10629938 14898481 -4268543 0 0
-6 688 784 -55 832 548 62 521 332 0 Overført til trinn 3 -869924 -20467916 21337840 0 0
-177 751 984 -50 616 509 -24 839 391 -253 207 884 Netto overført -98 130 192 13 343 938 1 218 921 -83 567 333 -336 775 217
925 081 599 128 603 483 13 748 407 1 067 433 489 Nye tap 34681088 7878111 961298 43 520 497 1 110 953 986
-453 163 557 -151 896 207 -27 118 699 -632 178 463 Fraregnet tap -78926 -10023 -12199981 -12 288 930 -644 467 393
2 650 842 664 845 518 243 116 351 346 3 612 712 253 Brutto balanseført eng. 31.12. 358 489 012 30 468 327 47 236 954 436 194 293 4 048 906 546

 

Utlån målt til FVOCI BM Utlån målt til FVOCI PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totale utlån målt til AMK og VV
Brutto balanseført eng. 01.01. 5 058 095 072 320 136 899 24 169 397 5 402 401 368 9 321 596 537
Overføringer 0 0
Overført til trinn 1 81 880 744 -81 880 744 0 0 0
Overført til trinn 2 -88 284 210 88 369 836 -85 626 0 0
Overført til trinn 3 -14 248 287 -4 814 613 19 062 901 0 0
Netto overført -2 087 419 512 -98 541 689 -6 952 411 -2 192 913 612 -2 529 688 829
Nye tap 2 482 160 870 47 494 995 1 708 147 2 531 364 012 3 642 317 998
Fraregnet tap -255 084 0 0 -255 084 -644 722 477
0 0 0 0 Brutto balanseført eng. 31.12. 5 431 929 593 270 764 684 37 902 408 5 740 596 684 9 789 503 229

Tabellen viser endringen i totalt tilsagnsbeløp og garantert beløp i 2020 fordelt på BM og PM og årsaken til endringen innenfor de ulike stegene i modellen:

Ubenyttet kreditter og garantier BM Ubenyttet kreditter og garantier PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totalt i banken
374 412 628 124 315 555 1 586 204 500 314 387 Totalt beløp per 01.01. 288 700 598 218 215 14 647 288 933 460 789 247 847
0 Overføringer 0 0
8 242 186 -7 958 282 -283 904 0 Overført til trinn 1 691 528 -691 528 0 0 0
-40 472 556 40 501 178 -28 623 0 Overført til trinn 2 -3 679 831 3 679 831 0 0 0
-2 532 364 -3 062 295 5 594 660 0 Overført til trinn 3 0 0 0 0 0
20 041 553 -74 452 001 -2 677 584 -57 088 032 Netto overført -30 634 931 -408 646 11 443 -31 032 134 -88 120 166
42 518 550 8 612 170 49 594 51 180 314 Nye tap 28 357 284 34 789 0 28 392 073 79 572 387
-33 691 023 -11 491 880 -1 618 850 -46 801 753 Fraregnet tap -28 373 210 -439 158 0 -28 812 368 -75 614 121
368 518 974 76 464 445 2 621 497 447 604 916 Totalt beløp per 31.12.2020 255 061 438 2 393 503 26 090 257 481 031 705 085 947

2019

Tabellen viser endringen i tapsavsetningen for 2019 fordelt på individuelle tap og gruppenedskrivninger på utlån, tap på fiansiellegarantikontrakter og på lånetilsagn:

Individuelle nedskriv-ninger Gruppe-nedskrivninger Finansielle garanti-kontrakter Lånetilsagn Totalt i banken
Tapsavsetning lån per 01.01.2019 19 904 754 22 500 000 42 404 754
Økte nedskrivninger i perioden på eksisterende lån 9 203 000 9 203 000
Nedskrivninger på nye lån i perioden 0
Tilbakeføring av tidligere nedskrivninger -8 466 324 -8 466 324
Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt nedskrivninger 0
Tapsavsetning lån per 31.12.2019 20 641 430 22 500 000 0 0 43 141 430

 


Note 11

11. Sensitivitet tapsmodell

Tapsgradsmodellen som benyttes for beregning av forventet tap på engasjementene bygger på flere kritiske estimater herunder tapsgrad, nedbetalingsprofil, forventet levetid og makroutvikling.

Modellen og tapsestimatene er således sårbare for endringer i forutsetninger. Banken har derfor beregnet tapsestimater gitt endringer i sentrale forutsetninger for å illustrere hvordan tapsestimatene påvirkes

Det er foretatt sensitivitetsanalyser for følgende faktorer: Nåværende: Simulering: Økt tapsavsetning Reduksjon Tapsavsetning Endring i %
Tapsgraden økes fra 0,15 % til 2 % for PM 0,15 0,2 417 112 0,87 %
Tapsgraden reduseres fra 0,15 % til 0,1 % for PM 0,15 0,1 484 344 1,01 %
Tapsgraden økes fra 0,4 % til 0,5 % for BM 0,4 0,5 7 693 699 16,03 %
Tapsgraden reduseres fra 0,4 % til 0,3 % for BM 0,4 0,3 6 457 847 13,46 %

 


Note 12

Likviditet

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Likviditetsrisiko i banken:

Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 70 % av netto utlån. Normalt ligger innskuddsdekningen betydelig høyere. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 400 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca 517 mill NOK. Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr. 31.12.20 en indikator som utgjør 175 %.

Haugesund Sparebank har i 2020 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Banken har lav grad av finansiering i obligasjonsmarkedet, men opplever god tillit og har god kontakt med pengemarkedet. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.

Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr. 31.12.20 overført netto 2.059 mill kroner til selskapet, en økning på ca. 145 mill kroner fra forrige årsskiftet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, obligasjonene med fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer.

Nedenfor vises en forfallsanalyse på de finansielle forpliktelsene (herunder finansielle garantikontrakter) som viser de gjenværende kontraktsregulerte forfallene (udiskonterte beløp)

31.12.2020 0‐ 1 mnd 1‐3 mnd 3 mnd‐1 år 1‐ 5 år Over 5 år Uten løpetid Totalt
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak             0
Innskudd og andre innlån fra kunder (inkl. påløpte renter) 5.914.955.262 1.704.952.629 537.518.649 235.834.793   8.393.261.333
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer       1.757.846.839   1.757.846.839
Finansielle derivater             0
Ansvarlig lån         149.751.847   149.751.847
Leverandørgjeld 5.068.299           5.068.299
Sum utbetalinger 5.920.023.561 1.704.952.629 537.518.649 1.993.681.632 149.751.847 0 10.305.928.318
Finansielle garantikontrakter   366.327.000         366.327.000
Lånetilsagn 24.244.288           24.244.288
Sum 5.944.267.849 366.327.000 0 0 0 0 10.330.172.606
31.12.2019 0‐ 1 mnd 1‐3 mnd 3 mnd‐1 år 1‐ 5 år Over 5 år Uten løpetid Totalt
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak             0
Innskudd og andre innlån fra kunder 4.803.659.000 2.009.094.000 852.105.000 220.284.000 64.130.000   7.949.272.000
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer       1.454.046.346     1.454.046.346
Finansielle derivater             0
Ansvarlig lån         149.676.724   149.676.724
Leverandørgjeld 5.289.920         0 5.289.920
Sum utbetalinger 4.808.948.920 2.009.094.000 852.105.000 1.674.330.346 213.806.724 0 9.558.284.990
Finansielle garantikontrakter   369.629.000         369.629.000
Lånetilsagn 79.037.000           79.037.000
Sum 4.887.985.920 369.629.000 0 0 0 0 9.637.321.990

Beløpene for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn er det maksimale beløpet som kan trekkes under et lånetilsagn, eller som kan bli utbetalt ved en finansiel garantikontrakt. Begge er inkludert i den tidligste perioden hvor utbetaling kan skje.


Note 13

Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd. Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en stor grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 20 millioner kroner ved 2 % renteendring.
Banken har gjennom hele året ligget godt innenfor rammen.

Nedenfor vises tidspunkt frem til avtalt endring av rentebetingelser:

31.12.2020 0-1 mnd 1-3 mnd 3 mnd‐1 år 1‐ 5 år Over 5 år Totalt
Kontanter og sentralbanken 11.850.000 367.290.000 379.140.000
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 354.204.000 18.934.000 373.138.000
Utlån til kunder 9.401.093.000 342.836.000 9.743.929.000
Sertifikater og obligasjoner 0
Finansielle derivater 1.266.543.000 1.266.543.000
Sum eiendeler med renteeksponering 11.850.000 11.389.130.000 0 361.770.000 0 11.762.750.000
Innskudd fra banker 2.645 203.240 205.885
Innskudd fra kunder 7.855.743 537.518 8.393.261
Ansvarlig lån/fondsobligasjonslån 265.000 265.000
Øvrig rentebærende gjeld 1.757.846 1.757.846
Sum forpliktelser med renteeksponering 0 2.022.846 0 0 0 2.022.846
Netto renteeksponering per 31.12.2020 11.850.000 11.387.107.154 0 361.770.000 0 11.760.727.154

 

31.12.2019 0-1 mnd 1-3 mnd  3 mnd‐1 år  1‐ 5 år Over 5 år Totalt
Kontanter 14.353.000 67.306.000 81.659.000
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 413.163.000 413.163.000
Utlån til kunder 8.891.614.000 406.754.000 9.298.368.000
Sertifikater og obligasjoner 821.932.000 821.932.000
Finansielle derivater 0
Sum eiendeler med renteeksponering 14.353.000 10.194.015.000 0 406.754.000 0 10.615.122.000
Innskudd fra banker 3.301.000 3.301.000
Innskudd fra kunder 7.949.272.000 7.949.272.000
Ansvarlig lån 149.676.000 149.676.000
Øvrig rentebærende gjeld 114.998.000 114.998.000
Sum forpliktelser med renteeksponering 0 264.674.000 0 0 0 264.674.000
Netto renteeksponering per 31.12.2019 14.353.000 9.929.341.000 0 406.754.000 0 10.350.448.000

Sensitivitet

Sensititivtet på forventet netto renteinntekt 2 % økning i parallelt renteskift 2% nedgang i parallelt renteskift
For 2020 10.794.783 ‐10.794.783
For 2019 13.600.054 ‐13.600.054

Analysen av renterisiko baseres på varslingstid for renteendring på innskudd og utlån, samt gjenværende durasjon på
rentebærende verdipapirer og utstedte lån.


Note 14

Verdipapirer ‐ Opplysninger om virkelig verdi

Banken benytter følgende verdsettelseshierarki ved beregning av virkelig verdi for finansielle instrumenter:

Nivå 1: Noterte priser i et aktivt marked for gjeldende eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: Noterte priser i et aktivt marked for lignende eiendeler eller forpliktelser, eller annen verdsettelsesmetode hvor all vesentlig input er basert på observerbare markedsdata.

Nivå 3: OMF/Obligasjoner/pengemarkedsfond: Noterte priser i et aktivt marked. Aksjer: Bokført egenkapital i selskapene eller omsetningskurs for sist omsatt aksje.

Tabellen viser virkelig verdi av finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultatet eller OCI og hvilket nivå i verdsettelseshierarkiet de er plassert i:

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum
Aksjer 260 112 334 260 112 334
Obligasjoner – OMF 613 966 977 130 319 939 141 418 637 885 705 553
Pengemarkedsfond 147 497 425 150 417 066 297 914 491
Statsgaranterte obligasjoner og andeler i komb.fond 87 460 784 87 460 784
Sum 848 925 186 280 737 005 401 530 971 1 531 193 162

Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan virkelig verdi er beregnet for finansielle instrumenter i nivå 2 og 3:

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 2 Obligasjoner

Bankens obligasjoner måles på nivå 2 ved å bruke prising fra Nordic Bond Pricing (via TietoEvry), utledet av rentekurvene.

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 3 Aksjer

Bankens strategiske aksjeposter, som Verd Boligkreditt AS, Brage Finans AS og Frende Forsikring med flere verdsettes på nivå 3. Banken har etter en samlet vurdering valgt å verdsette disse eierandelene ved å benytte P/B = 1,0 (Frende 1,5). Mer konkret innebærer dette at bankens andel av egenkapitalen i de respektive selskaper danner grunnlag for kursfastsettelsen per aksje i bankens regnskap. Banken bruker de respektive selskaps forrige kvartalsregnskap som grunnlag for beregningene. Banken vil revurdere sin målemetode, dersom særlige forhold i de enkelte selskap skulle tilsi at verdivurderingsmetodene bør revurderes. Konkrete transaksjoner knyttet til aksjene i de respektive selskap vil også medføre en revurdering av bankens verdsettelsesmetode.


Note 15

Obligasjonsgjeld

Isinnr.: Rentevilkår Rentesats Forfall Mill.
F‐lån, Norges Bank, (gjeld til kredittinst) Styringsrenten+,30 0,30 % mar.21 200
NO0010735517, Obligasjon Fast sats 2,44 % mai.21 150
NO0010823446, Obligasjon Nibor3m + 0,5 0,73 % sep.21 160
NO0010815061, Obligasjon Nibor3m + 0,6 0,94 % jan.22 400
NO0010853534, Obligasjon Nibor3m + 0,41 0,64 % mai.22 150
NO0010871122, Obligasjon Nibor3m + 0,65 0,96 % des.24 350
NO0010893472, Obligasjon Nibor3m + 0,51 0,78 % sep.23 150
NO0010865082, Obligasjon Nibor3m + 0,66 0,95 % sep.24 200
NO0010915218 Obligasjon Nibor3m+0,51 1,02 % mar.26 200
NO0010864754, fondsobl. Nibor3m + 3,7 3,99 % sep.24 35
NO0010796550, fondsobl. Nibor3m + 3,5 3,77 % jun.22 80
NO0010850084, ansvarlig lån Nibor3m + 1,7 2,04 % apr.29 150
Sum obligasjonsgjeld 2.225

Note 16

Netto renteinntekter

Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til effektiv rentes metode 2020 2019
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak 3 729 305 9 618 666
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kunder 305 469 169 336 748 623
Renteinntekter fra rentebærende verdipapir 0 21 603 945
Øvrige renteinntekter (avkastn. andeler) 1 943 773 0
Sum renteinntekter på finansielle eiendeler målt til effektiv rentes metode 311 142 247 367 971 234
Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat
Renteinntekter fra rentebærende verdipapir 15 584 816
Sum renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat 15 584 816 0
Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over OCI 0 0
Sum renteinntekter 326 727 063 367 971 234
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Rentekostnader på gjeld til kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 1 697 737 934 133
Rentekostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 62 805 633 99 865 650
Rentekostnader beregnet på utstedte verdipapirer 32 853 602 40 962 330
Andre rentekostnader 7 168 842 6 510 147
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost 104 525 814 148 272 260
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi 0 0
Øvrige rentekostnader 0 0
Sum rentekostnader 104 525 814 148 272 260
Netto renteinntekter 222 201 249 219 698 974

Note 17

Netto provisjonsinntekter

Provisjonsinntekter 2020 2019
Garantiprovisjon 4.803.498 5.490.661
Verdipapirformidling og forvaltning    
Betalingsformidling 14.370.389 17.161.452
Kredittformidling (prov. Verd og Brage) 12.920.770 11.642.336
Provisjon Forsikringstjenester 6.493.729 4.599.876
Andre gebyrer (leasing, vipps, Norne, bankgebyrer) 7.354.068 7.872.187
Sum provisjonsinntekter 45.942.454 46.766.512
Provisjonskostnader 5.269.802 5.756.369
Netto provisjonsinntekter 40.672.652 41.010.143

Note 18

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 2020 2019
Netto gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 1.452.212 1.717.104
Netto verdiendring på utlån 0 0
Netto urealisert gevinst/tap på obligasjoner ‐754.072
Netto realisert gevinst/tap på obligasjoner, ansvarliglån, fondsobl. 443.886 1.945.035
Netto urealisert gevinst/tap på rentebærende papirer 85.879 1.723.680
Netto urealisert gevinst/tap på aksjer 27.391.073 0
Netto realisert gevinst aksjer 940.862 0
Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 29.559.840 1.495.749

Note 19

Klassifisering av finansielle instrumenter

Eiendeler Finansielle eiendeler og gjeld vurder til amortiser kost Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultat (FVTPL) Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat (FVOCI) Sum 31.12.20
Kontanter og kontantekvivalenter 379 140 841 379 140 841
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 373 138 083 373 138 083
Utlån til og fordringer på kunder 3 978 520 736 5 765 408 838 9 743 929 574
Rentebærende verdipapirer 1 266 543 050 1 266 543 050
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 264 650 112 264 650 112
Andre eiendeler til amortisert kost (anleggsmidler, annen gjeld ol) 97 362 529 97 362 529
Sum eiendeler 4 828 162 189 1 531 193 162 5 765 408 838 12 124 764 189
Gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 203 239 938 203 239 938
Innskudd og andre innlån fra kunder 8 393 261 333 8 393 261 333
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 757 846 839 1 757 846 839
Annen gjeld 32 961 000 32 961 000
Avsetninger 42 452 628 42 452 628
Ansvarlig lånekapital 149 751 847 149 751 847
Sum gjeld 10 579 513 585 0 0 10 579 513 585

Note 20

Overgang til IFRS

Tabellen under viser målekategori de ulike finansielle eiendelene og forpliktelsene har under IFRS på overgangstidspunktet til IFRS 01.01.2020

31.12.2019 01.01.2020
Finansielle eiendeler Måling etter årsregnskaps forskriften Målekategori etter IFRS 9
Kontanter og forringer på sentralbanker AK AK
Fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak AK AK
Utlån til og fordringer på kunder AK AK/FVTOCI
Rentebærende verdipapirer LVP FVTPL
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter LVP FVTPL
Sum finansielle eiendeler
Finansiell gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak AK AK
Innskudd og andre innlån fra kunder AK AK
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer AK AK
Unytta kreditter til kundar AK AK
Garantier til kundar AK AK
Sum finansiell gjeld

Nedskrivninger på finansielle eiendeler, ubenyttede kredittrammer og garantier etter NGAAP per 31.12.2019 og IFRS per 01.01.2020:

31.12.2019 01.01.2020 01.01.2020 01.01.2020 01.01.2020
Nedskrivning etter utlåns-forskriften Nedskriv-ning etter IFRS 9
Nedskrivninger Steg1 Steg 2 Steg 3 Sum 1-3
Utlån til og fordringer på kunder 42 894 354 14 019 286 11 773 435 19 728 518 45 521 239
Ubenyttede kredittrammer til kunder 897 551 232 897 2 339 1 132 787
Garantier til kunder 824 344 481 803 19 941 1 326 088
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner 0
Sum nedskrivninger 42 894 354 15 741 181 12 488 135 19 750 798 47 980 114
Bokført som reduksjon av balanseposter 42 894 354 14 019 286 11 773 435 19 728 518 45 521 239
Bokført som avsetning på gjeldspost xxx 0 1 721 895 714 700 22 280 2 458 875

 

Avstemming av overgangseffekter Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2019 iht. NGAAP                  1 406 291 315
Korrigering hybridkapital, feilført                                      1 972
Verdiendringer på utlån til kunder –                          1 133 762
Verdiendring på rentebærende verdipapirer                            1 644 617
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter (aksjer) 33 200 438
Verdiendring på ubenyttede kredittrammer og garantier                            1 593 394
Egenkapital 01.01.2020 iht. IFRS                  1 441 597 974

 

Eiendeler NGAAP 31.12.2019 Reklassi-fisering Endret måling IFRS 01.01.2020
Kontanter og kontantekvivalenter 81 660 000 81 660 000
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 413 163 000 413 163 000
Utlån til og fordringer på kunder 9 278 453 917 459 632 9 278 913 549
Rentebærende verdipapirer 972 990 259 1 644 617 974 634 876
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 198 666 700 33 200 438 231 867 138
Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter 0
Immaterielle eiendeler 5 762 180 5 762 180
Investeringseiendom 33 691 048 33 691 048
Varige driftsmidler 35 601 582 35 601 582
Andre eiendeler 12 335 668 12 335 668
Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salg 0
Sum eiendeler 11 032 324 999 0 35 304 687 11 067 629 686

 

Gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 3 301 507 3 301 507
Innskudd og andre innlån fra kunder 7 949 274 845 7 949 274 845
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 454 046 346 1 454 046 346
Finansielle derivater 0
Annen gjeld 61 148 926 61 148 926
Avsetninger 8 585 335 8 585 335
Ansvarlig lånekapital 149 676 724 149 676 724
Fondsobligasjonskapital 114 998 028 -114 998 028 0
Forpliktelser inkludert i avhendingsgrupper klassifisert som holdt for salg 0
Sum gjeld 9 741 031 711 -114 998 028 0 9 626 033 683

 


Note 21

Anleggsmidler

 

   

Maskiner

 

Inventar

 

Innredning

 

Kjøretøy*

 

Software

 

Bygninger

Teknisk

innstallasjon

 

Sum

Anskaffelseskost 01.01.20 2.339.046 2.009.282   2.264.150 5.762.180 22.947.913 6.041.192 41.363.763
Omgruppert ‐1.249.766       1.249.766      
Tilganger 2020 665.919 215.031 419.083 0 2.787.913 0 0 4.087.946
Avgang til avskrevet verdi

Avskrivninger 2020

 

‐335.560

 

‐525.810

 

‐36.133

0

‐737.615

 

‐2.685.493

 

‐623.910

 

‐554.815

0

‐5.499.335

Bokført verdi 31.12.20 1.419.639 1.698.503 382.950 1.526.535 7.114.366 22.324.004 5.486.377 39.952.374
* det er bokført gevinst på kjøretøy på kroner 320 000 i 2020

 

Økonomisk levetid 5 år 7 år 5 år 5 år 5 år 50 år 10 år
Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær

 


Note 22

Kapitaldekning

Det absolutte lovkrav til ansvarlig kapital er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det gjennom CRD IV innført nye krav til ren kjernekapital basert på tilleggskrav som medfører at sparebanker som Haugesund Sparebank har hatt krav til ren kjernekapital på 11,5 % fra medio 2016 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1,5 %. Motsyklisk bufferkrav økte ytterligere med 0,50 prosentpoeng fra utgangen av 2017, slik at minimumskravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank nå utgjør 12,0 %. Ved maks motsyklisk buffer, 2,5 % vil kravet øke til 12,5 %. Motsylisk buffer ble 13. mars 2020 senket til 1,00 % og kapitalkravet blir 11,0 % Systemviktige banker (de største bankene i Norge) har ytterligere krav til kapitaldekning 2 % systemrisikobuffer.

Som ledd i oppfølgingen av bankens ICAAP kan Finanstilsynet fastsette høyere krav til bankens kapitaldekning enn det som bankene selv vurderer som et forsvarlig nivå. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen normalt løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål skal oppfylles med god margin. Våren 2017 meddelte Finanstilsynet sin nye kapitalforventning til Haugesund Sparebank basert på de nye reglene, og banken fikk et SREP tillegg på 2,9 %. Dette gjør at banken har et krav til ren kjernekapital på 13,9 % som banken skal oppfylle pr. 31.12. 2020 både på konsolidert og på morbank nivå. Eierandel i Verd boligkreditt ble konsolidert med bankens kapitaldekning fra 1. kvartal 2017. Fra 1. kvartal 2018 har også eierposter på under 10 % i finansielle samarbeidsselskaper blitt konsolidert inn i kapitaldekningen. Dette svekker bankens samlede kapitaldekning, og banken har tatt høyde for dette i sin samlede kapitalplanlegging.

Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse.

Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5 % av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån. Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden begge fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen.

Ansvarlig kapital: 2020 2019
Sum egenkapital 1.545.251.042 1.290.451.180
Fradrag goodwill

Fradrag forsiktighetsbasert verdiansettelse

Fradrag hybridkapital

‐7.114.367

‐7.307.034

‐115.000.000

‐5.762.180
Sum ren kjernekapital 1.415.829.641 1.284.691.019
Hybridkapital 115.000.000 114.998.028
Sum kjernekapital 1.530.829.641 1.399.689.047
Ansvarlig lånekapital (etter fradrag aktiverte kostnader) 149.751.847 149.676.724
Sum ansvarlig kapital 1.680.581.488 1.549.365.771
Overskudd av ansvarlig kapital i forhold til lovkrav ( 8 %) 1.167.440.916 1.072.195.131
Beregningsgrunnlag:
Regnskapsposter/utenombalanseposter 6.414.257.147 5.964.633.000
Operasjonell risiko 469.904.375 445.579.000
Beregningsgrunnlag: 6.884.161.522 6.410.212.000
Kapitaldekning i %:
Ansvarlig kapital i % av beregningsgrunnlag 24,41 % 24,17 %
kjernekapital i % av beregningsgrunnlag 22,24 % 21,84 %
Ren kjernekapital i % av beregningsgrunnlag 20,57 % 20,04 %
Uvektet kjernekapitalandel 12,18 % 12,11 %
Beregningsgrunnlag for banken, fordelt på engajementskategorier 2020 2019
Lokale og regionale myndigheter 20.414.477 11.294.000
Institusjoner 75.199.055 98.613.000
Foretak 308.804.787 386.873.000
Massemarkedsengasjementer 104.477.142 176.000
Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 4.752.785.110 4.715.799.000
Forfalte engasjementer 297.627.492 171.888.000
Engasjementer med høy risiko* 168.273.928
Obligasjoner med fortrinnsrett 83.307.396 72.367.000
Andeler i verdipapirfond 34.465.659 3.236.000
Egenkapitalposisjoner 427.420.553 354.442.000
Øvrige engasjementer 141.481.548 149.945.000
Samleg beregningsgrunnlag for kredittrisiko 6.414.259.167 5.964.633.000
Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko 469.904.375 445.579.000
Samlet beregningsgrunnlag 6.884.163.542 6.410.212.000
Konsolidert kapitaldekning med Verd (19,27 %) og Brage (3,1 %) 2020 2019
Sum ren kjernekapital 1.412.139.016 1.291.882
Sum kjernekapital 1.542.777.116 1.412.528
Sum ansvarlig kapital 1.713.302.963 1.584.547
Sum beregningsgrunnlag 7.618.370.461 7.055.909
Ren kjernekapital 18,54 % 18,31 %
Kjernekapital 20,25 % 20,02 %
Ansvarlig kapital 22,49 % 22,46 %
Uvektet kjernekapital 10,44 % 10,43 %
*Banken har implementert 150 % risikovekt i bergningsgrunnlaget på finansiering av spekulativ investering i fast eiendom

Note 23

Pensjonskostnader

I 2016 ble ytelsesordningen som alternativ avskaffet i banken, og banken gikk over til en full innskuddsbasert pensjonsordning for alle med unntak av langtidssykemeldte og ektefellepensjon for tidligere leder av banken. Banken har pr. 31.12.2020 ingen gjenværende medlemmer i ytelsesordningen. Banken har valgt de høyeste innskuddssatsene som nå er tillatt i innskuddspensjonsordningen, 7 % for inntekt mellom 0 G og 7,1G og 25,1 % mellom 7,1G og 12 G. I tillegg har banken en tilleggs kompensasjon som pensjon over drift for ansatte som kom spesielt ugunstig ut ved overgangen til innskuddspensjon.

Innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen. Den resterende ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet.

Banken er med i AFP ordningen for bank og finans. Dette er en livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Ordningen skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen ble faset ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fylte 67 år, og er avviklet.

Årets pensjonskostnader fremkommer slik: 2020 2019
Rentekostnad av påløpte pensjonsfork\pliktelser 13.410 30.900
Administrasjonskostnader 19.500
kostnadsført arbeidsgiveravgift

planendring

1.817 300

‐205.500

Sum beregnede pensjonskostnader sikret ordning 15.227 ‐154.800
innskuddspensjon, AFP, ensjon oer drift 6.115.128 6.287.205
Kompensasjonsordning over drift 601.615 1.258.612
Totale bokførte pensjonskostnader 6.716.743 7.545.817
Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser 2020 2019
Forpliktelse kompensasjonsordning alle ansatte 4.880.231 4.278.616
Pensjonsforpliktelser kollektiv ordning 4.880.231 4.278.616
Pensjonsforpliktelser servicepensjon adm. Banksjef 2020 2019
Estimerte påløpte pensjonsforpliktelser servicepensjon inkl. arb.avg 215.939 224.925
Estimerte påløpte tilleggspensjonsforpliktelser adm. Banksjef inkl. avg 4.785.825 3.770.794
Kursregulering fond banksjef 333.531 311.000
Pensjonsforpliktelser servicepensjon/adm.banksjef inkl. avg 5.335.295 4.306.719
Sum pensjonsforpliktelser alle ordninger inkl. arb.avg 10.215.527 8.585.336

Note 24

Godtgjørelser til ansatte og tillitsvalgte:

Forstanderskapet:

Lån/sikkerhets-stillelse Honorarer Medlem: Lån/sikkerhets-stillelse Honorarer
Leder Gunvor Bakke 3 367 938 47 998 Marit Øverland Ilstad 0
Nestleder Tønnes B. Tønnessen 8 503 Trygve Hebnes 3 233 198 2 500
Solfrid Hjortland Kinn 0
Medlemmer i forstanderskapet Olav Granberg 2 500
Berit Gjellesvik 5 000 Irene Stuhaug 2 500
Elisabeth Haugen Skeie 1 770 093 0 Eli Margrethe Hauge 2 500
Torunn Kaasamoen 2 500  Sigmund Lundal 301 690 16 999
Leif Aalvik 20 504 Kjell Helgesen 198 498 2 500
Vibeke Bjerkvig 6 882 029 5 000 Kirsten Sylvi Gloppen 2 500
Nils Konrad Bua 2 849 287 2 500 Johannes Tor Geir Johansen 2 500
Arild Bjordal 2 500 Svein Bjarte Holten 1 646 265 2 500
Sigmund Lundal 16 999 Bjarne Laastad 2 500
Steinar Strand 7 500 Tore Fremmersvik 7 732 331 62 503
Kjersti Skogland Urrang 2 500 Marit Synnøve Frantsen 613 125 2 500
Mari Kjølstad Tenden 2 500 Eyvind Iversen 1 944 115 2 500
Morten Hedegaard larsen 2 500 Hilde Marie Juul 2 250 305 7 500
Finn Nistad 2 500 Anne-Lise Liestøl 4 802 326 26 496
Ingfrid Nilssen 0 Wenche Endresen 2 879 320 2 500
Kåre Breivik 5 735 363 2 500 Paal Nebylien 4 365 682 19 831
Elisabeth Velde 4 235 472 2 500 Rolf Lillehammer 3 586 890 9 165
Grethe Solheim 1 277 874 2 500 Johannes Helgevold 0
John Kongshavn 5 000
Francisco Munoz 1 789 793 0
Styret:
Styrets leder John Erik Hagen 2 512 566 162 246
Styrets nestleder Benedicte Storhaug 118 998
Styremedlemmer
Marius Selsø Håkonsen 2 552 192 98 004
Liv Reidun Grimstvedt 104 004
Jone Tveit 104 004
Marit Øverland Ilstad 8 733 847 88 502
Fra de ansatte:
Hans Olav Omland 1 334 439 104 004
Merethe Hansen 6 513 142 104 004
Fast møtende varamedlem:
Tore Fremmersvik 7 732 331 62 503
Reivsjonshonorar:                        735 224
Lån til bankens øvrige ansatte: 154 192 946

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2020 vært lavere enn normrenten, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

Lønn til ledelsen:

Lån Lønn Annen Godt‐gjørelse Pensjons‐kostnader  Bonus 2020
Adm. Banksjef Bente Haraldson Syre 3.777.045 1.650.200 180.061 1.105.037 24.465
Banksjef Torstein Langeland 5.010.256 1.205.898 218.394 270.502 24.465
Banksjef Rolf Lillehammer 3.586.890 798.711 15.203 104.391 24.465
Banksjef Tove Sternhoff 2.135.901 441.666 63.894 163.636 24.465
Leder økonomi, Finans og HR Steffen Næss 3.824.142 1.005.400 186.293 196.566 24.465
Leder digitale kanaler og kundeopplevelser Lillian Medby Morisbak 7.147.884 895.000 20.280 102.165 24.465
Leder for risikostyring og compliance Thor Krukhaug   872.500 18.122 89.844 24.465

Aldersgrense for adm. banksjef er som for andre ansatte. Adm. banksjef er medlem i bankens ordinære pensjonsordning for alle ansatte, jf. note 8.c. I tillegg er det avtalt rett til førtidspensjonering fra fylte 62 år. Det er inngått en usikret pensjonsavtale med 42 % av bruttolønn i løpende innskudd til denne pensjonsavtalen, frem til 62 år.

Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder.


Note 25

Verdipapirer

Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen ”holde til forfall” obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi.

Portefjølje obligasjoner, pengemarkedsfond, statspapirer og OMF fordelt etter risikovekt og børsnotering

Type papir Andel børsnotert Risikovekt Anskaffelse-kost Markeds/ bokført v.
Pengemarkedsfond 100 20/5                      297 723 012            297 914 491
Obligasjoner 100 20                         49 900 390               50 044 228
OMF 100 10                      832 628 500            836 241 189
Statspapirer 100 0                         84 294 650               82 880 470
Egenkapitalbevis 0 100                                133 368                      155 533
SUM                  1 264 679 920        1 267 235 911

 


Note 26

Ikke børsnoterte aksjer

Aksjer: Org.nr Antall Eierandel Bokført verdi/markeds-verdi Kostpris
BALDER BETALING AS 918693009 610808 2,93 % 11 379 353 11 951 549
Brage Finans AS 995610760 4245332 3,10 % 59 334 028 47 310 267
Eiendomskreditt AS 979391285 93555 3,04 % 14 492 089 9 684 520
Eiendomsmegler A AS 893527702                                 155 31 % 1 340 508 1 340 508
Eksportfinans ASA 816521432 94 0,04 % 2 295 915 1 423 004
Frende Holding AS 991410325                       109 019 1,55 % 42 742 170 9 935 141
Kredittforeningen for Sparebanker 986918930 920 1,84 % 1 121 480 947 600
Langevåg Bygdatun AS 980827224 300 4,90 % 2 003 001 2 003 000
Norgesinvestor Opportunities II AS 997384253 5000 1,70 % 109 000 200 000
NorgesInvestor Proto AS 812746162 60000 6,85 % 9 150 600 6 000 000
Norne Securities AS 992881461 358149 1,94 % 701 886 1 271 291
Spama AS 916148690 122 0,39 % 176 438 13 000
Verd Boligkreditt AS 994322427 101150 19,27 % 111 538 779 102 447 763
Visa Inc 821083052 87 0,00 % 1 014 024 2 257 296
VN NORGE AS 821083052 233 0,10 % 2 707 938 1 668 696
Div.småposter 5 126 2 735 883
Sum aksjeposter 260 112 335 201 189 518

 

Inngående beholdning aksjer 01.01.20 198 666 700
Tilgang gjennom året 6 283 000
Avgang gjennom året -5 428 875
Nedskrivning 0
Verdijustering ved overgang til IFRS ført mot egenkapitalen 33 200 437
Verdijustering etter overgang til IFRS (virkelig verdi) 27 391 073
Ny bokført beholdning pr 31.12.20 260 112 335

 


Note 27

Egenkapitalbevis

Haugesund Sparebank utstedte egeenkapitalbevis første gang i 2016. det ble utstedt 1.250.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. egenkapitalbevis. I 2019 utstedte banken gjennom en fortrinnsrettsemisjon nye 1.000.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. bevis. tegningskurs kr. 105 pr egenkapitalbevis.

Omsetningskurs 31.12.2020: 109.

Oversikt over de 20 største eiere:
Navn Antall Ek-bevis Andel
Helgevold Holding AS 91 983 4,09 %
Annekset AS 90 000 4,00 %
Bømmelfjord AS 67 600 3,00 %
KPB Holding AS 65 000 2,89 %
TBT AS 60 000 2,67 %
Hegerland Holding As 56 075 2,49 %
Otto Johannessens fond til innkjøp 50 400 2,24 %
J. Tveit AS* 47 620 2,12 %
Hovedgt. 52 AS 46 113 2,05 %
M J Tveit AS 40 000 1,78 %
HAKA AS 38 095 1,69 %
Kaldheim, Ove 36 360 1,62 %
JBS Invest AS 36 000 1,60 %
Helgesen, Kjell 36 000 1,60 %
SOHL AS 34 380 1,53 %
Nordhaug Invest AS 34 200 1,52 %
Skrunes, Arne Johan 28 800 1,28 %
SORO Investering AS 27 250 1,21 %
Vestbø, Kurt Stein Stensen 26 700 1,19 %
TS Industri Invest AS 25 300 1,12 %
Øvrige ek-beviseiere 1 312 124 58,32 %
Sum 2 250 000 100 %

*J. Tveit As eies av Jone Tveit, som er medlem av bankens styre.

Eierposter som er eid eller kontrollert av ledelse og tillitsverv:
Verv/stilling Navn Antall
Adm. banksjef Bente Haraldson Syre 540
Banksjef Torsten Langeland 360
Økonomisjef Steffen Næss 180
Styrets leder John Erik Hagen 360
Styremedlem Jone Tveit 47 620
Styremedlem, ansattvalgt Merethe Hansen 36
Nestleder i forstanderskapet Tønnes B Tønneesn 60 000
Medlem i forstanderskapet Sigmund Lundal 1 800
Medlem i forstanderskapet Berit Gjellesvik 1 800
Medlem i forstanderskapet Eivind Iversen 3 600
Medlem i forstanderskapet Hilde Marie Juul 300
Medlem i forstanderskapet Anne Lise Mulvik Liestøl 720
Medlem i forstanderskapet Francisco Munoz 5 400
Medlem i forstanderskapet Elisabeth Haugen Skeie 200
Medlem i forstanderskapet Steinar Strand 17 600
Medlem i forstanderskapet Olav Granberg 5 602
Medlem i forstanderskapet Irene Stuhaug 500
Medlem i forstanderskapet Eli Margrethe Hauge 9 000
Medlem i forstanderskapet Kjell Helgesen 36 000

 

Resultat og utbytte pr egenkapitalbevis Eierbrøk: 2020 2019
Sparebankens fond 1.116.375 1.042.974
Gavefond 12.774 11.326
Sum bankens kapital 1.129.149 1.054.300
Egenkapitalbeviskapital 225.000 225.000
Overkursfond 1.231 1.232
Utjevningsfond 14.277 10.761
Sum eiernes kapital 240.508 236.993
Total egenkapital eks fond for urealisert gevinster 1.369.657 1.291.293
Bankens andel av egenkapital før/etter utbytteutdeling 82,4 % 81,6 %
Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapital før/etter utbytte 17,6 % 18,4 %

 

  2020 2019
Egenkapitalbeviseiernes andel av bankens resultat 21.640.000 12.532.000
Antall utstedte egenkapitalbevis 2.250.000 2.250.000
Totalt resultat pr egenkapitalbevis 9,62 5,57
Foreslått utbytte pr. egenkapitalbevis (62,38 % utdeling) 6,00 3,50
Rest foreslått overført til utjevningsfond, pr. egenkapitalbevis 3,62 2,07

 

 


Note 28

Skatt

Skatteberegning: 2020 2019
Resultat før skattekostnad 147 539 969 134 305 953
Ikke skattepliktig urealisert gevinst aksjer -27 391 073 0
Renter hybridkapital -5 218 000 0
Kostnader som ikke er fradragsberettiget 193 813 75 188
Ikke skattepliktige inntekter (utbytte, -fratrekk 3 %) -3 276 300 -6 476 769
Emisjonskostnader 0 -4 309 600
Endring i midlertidige forskjeller 2 742 886 1 758 753
Skattepliktig inntekt 114 591 295 125 353 525
Beregning av skatt 2020 2019
Inntektsskatt (25 % av 129.482) 28 647 824 31 338 381
Formuesskatt 15 % 1 700 000 1 700 000
Betalbar skatt * 30 347 824 33 038 381
Netto økning utsatt skattefordel -685 722 -439 688
For mye(-)/lite avsatt skatt i fjor -63 758 70 314
Årets skattekostnad (i resultatregnskapet) 29 598 344 32 669 007

* Bokført betalbar skatt i regnskapet er kr 29 624 633. Differansen på bokført beløp og beregnet betalbar skatt kr 723 191 skyldes korrigert skatteoppgjør for 2019 hvor vi har tilgode 723 191 mot skatteetaten for fjorårets oppgjør.

Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret. Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til:

2020 2019 Endring
Driftsmidler ‐2.535.362 ‐2.643.422 ‐108.060
Nedskrivning rentefond ‐8.339.228 ‐8.144.861 194.367
Negativ saldo tapsskjema 52.859 66.075 13.216
Pensjonsforpliktelser ‐10.369.026 ‐8.585.335 1.783.691
Oppskrivning rentebærende verdipapirer (endring urealisert gevinst) ‐859.672 0 859.672
Sum midlertidige forskjeller ‐22.050.429 ‐19.307.543 2.742.886
Grunnlag utsatt skatt/utsatt skattefordel (‐) ‐22.050.429 ‐19.307.543
Utsatt skatt/utsatt skattefordel (‐) ‐5.512.607 ‐4.826.886 685.722
Utsatt skatt urealisert gev. Rentebærende verdipapirer ved overgang til IFR 701.000 0
Bokført Utsatt skatt/utsatt skattefordel (‐) ‐4.811.607 ‐4.826.886
Midlertidige endriger driftsmidler: RM SM Endring
IB 41.363.761 44.007.183 2.643.422
Tilganger 4.089.946 4.089.946
Avgang

Avskrivninger

0

‐5.499.037

‐320.000

‐5.287.097

UB 39.954.670 42.490.032 2.535.362

Note 29

Annen gjeld

  2020 2019
Skattetrekk 2.172.021 2.060.455
Arberidsgiveravgift 1.246.087 1.451.483
Leverandørgeld 5.068.299 3.223.751
Påløpte feriepenger 4.799.159 4.859.916
Avsatt utbytte 13.500.000 7.875.000
Avsatt bonus 1.494.000 1.600.000
Annen gjeld diverse 4.680.997 7.039.940
Sum annen gjeld 32.960.563 28.110.545

Note 30

Endringer i egenkapital

Egenkapital-beviskapital Overkurs Hybrid-kapital Sparebank-fond Gavefond Utjevnings-fond Fond for urealisert gevinster Egen-kapital
Egenkapital 31.12.2019 225 000 000 1 231 852 1 042 973 064 11 326 144 10 762 229 1 291 293 289
Reklassifisering av aksjer til virkelig verdi  etter IFRS 9 33 200 438
Reklassifisering av rentepapirer/obligasjoner til VV 1 922 447 270 375
Endringer i tapsnedskrivninger ved overgang til IFRS 9 536 666 75 477
Skatt -614 285 -86 433
Egenkapital 01.01.2020 omarbeidet 225 000 000 1 231 852 115 000 000 1 044 817 892 11 326 144 11 021 648 33 200 438 1 441 597 974
Utbetaling gavefond gjennom året -1 552 000
Verdijustering aksjer målt til virkelig verdi 27 391 073
Utbetalte renter hybridkalital -5 218 190
Disponering overført hybrid.kap investorer 5 218 190
Årets resultat tilført EK 71 557 902
Årets resultat avsatt til gavefond 3 000 000
Årets resultat avsatt til utbytte/Ek-eiere
Årets resultat avsatt til utjenvningsfond 3 256 124
Egenkapital 31.12.2020 225 000 000 1 231 852 115 000 000 1 116 375 794 12 774 144 14 277 742 60 591 511 1 545 251 043

 


Note 2

Regnskapsprinsipper  

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2020 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

Banken har valgt ikke å omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2. Det betyr at sammenligningstallene er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk med de unntak og tillegg som fulgte av bestemmelsene i forskrift om årsregnskap m.m. for banker mv. gjeldende t.o.m 31.12.2019. For en beskrivelse av regnskapsprinsippene gjeldende for 2019 vises det til note 10 i årsregnskapet for 2019.

I samsvar med Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har banken valgt å unnlate å anvende IFRS 16 Leieavtaler for regnskapsåret 2020 og i stedet anvende tidligere anvendte prinsipper.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

  1. IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3
  2. IFRS 15.113-128
  3. IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147

 

Nye standarder og fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2020

Overgangsnote IFRS fra årsregnskapet 2019, daværende note 10:

10.a Endringer i regnskapsprinsipper

En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

  • Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
  • Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
  • Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater:

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsførers som renteinntekt eller rentekostnad.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Leieavtaler:

Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.

Nøkkeltall:

Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen.

10.b Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler 

Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:

 

Balanseført beløp etter IAS 39 Endring som følge av reklassifisering Endring som følge av ny måling Balanseført beløp etter IFRS 9
Note 31.12.2019 01.01.2020
Amortisert kost
Kontanter og fordringer på sentralbanker 81.660 81.660
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 413.163 413.163
Utlån til og fordringer på kunder 9.255.227 -4.668.623 612 4.587.216
Sum effekt amortisert kost 9.750.050 -4.668.623 612 5.082.039
Virkelig verdi over resultatet
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner 821.931 2.192 824.123
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 347.797 31.532 379.329
Sum effekt virkelig verdi over resultatet 1.169.728 33.724 0 1.203.452
Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med resirkulering
Utlån til og fordringer på kunder 4.668.623 4.668.623
Sum effekt virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med resirkulering  0  4.668.623  0  4.668.623
Sum finansielle eiendeler 10.919.778 33.724 612 10.954.114

 

Endring kapitaldekning

Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.

10.c Fordeling av tapsavsetning pr trinn

Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:

 Bevegelser i avsetninger og nedskrivninger, kredittap Forventet tap

trinn 1

Forventet tap

trinn 2

Forventet tap

trinn 3

Individuelle nedskr.  Totalt
Inngående balanse, 01.01 0 0 0
Nye tap, balanseført (både amortisert og virkelig verdi) 10.601.614 7.974.731 1.186.980 20.641.430 40.404.755
Tap virkelig Verdi (trinn 1, avsetning tilbakeføres) 4.668.623 4.668.623
Ubenyttett kreditt 708.141 546.904 3.631 1.258.676
Garantier 670.328 184.455 11.066 865.849
Utgående balanse 16.648.706 8.706.090 1.201.677 20.641.430 47.197.903

 

Endring tapsavsetning Tapsavsetning etter IAS 39

31.12.19

Endring som følge av reklassifisering  

Endring som følge av ny måling

Tapsavsetning etter IFRS 9  

Netto endring tap

Utlån og fordringer på kunder holdt til forfall under IAS 39 som skal måles til amortisert kost under IFRS 9 -43.141.430  4.668.623 2.736.675 -35.736.132
Ubenyttede kreditter 0 -1.258.676 -1.258.676
Garantier 0 -865.849 -865.849
Utlån og fordringer på kunder holdt til forfall under IAS 39 som skal måles til virkelig verdi over OCI under IFRS 9 0  -4.668.623  -4.668.623
Sum tapsavsetning pr 01.01.2019 -43.141.430 0 612.150 -42.529.280 -612.150

 

10.d Effekt av overgang til IFRS på egenkapital

Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.

Egenkapital pr. 31.12.19 1.291.293
Endring i tapsavsetninger som følge av overgang til IFRS 9 612
Endring i måling verdi aksjer som følge av overgang til IFRS 9 33.200
Endring i måling verdipapirer som følge av overgang til IFRS 9 2.192
Skatteeffekt av overgangen -701
Omklassifisering av hybridkapital 115.000
Egenkapital pr. 1.1.20 1.441.598

Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også posteres mot egenkapitalen. Rentene er skattemessig fradragsberettiget.

Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor å ikke ta den med i egenkapitalnoten pr 01.01.20

Vedtatte standarder og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Vedtatte standardene og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt er ikke vurdert å ha vesentlig betydning for banken og derfor ikke nærmere omtalt her.

IFRS 16 vil som omtalt ovenfor bli tatt i bruk 1.1.2021. IFRS 16 fastslår at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler med lav verdi eller med en leieperiode kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken leier kun kontormaskiner og kontorlokaler. Banken forventer ingen vesentlige effekter på bankens regnskap ved å innføre IFRS 16.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

  • Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

  • Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
  • Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

  • Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  • Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost. 

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Etter IFRS 9 innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs innregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene.

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sin utlån i tre steg:

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering blir beregnet en tapsavsetning lik 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I steg 2 i tapsmodellen plasseres eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Engasjementer i trinn 2 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Engasjementer i trinn 3 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Bankens tapsmodell er ytterligere forklart i note 5.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.


Note 1

Generell informasjon

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank lokalisert i Rogaland og Vestland og med hovedkontor i Haugesund. Banken tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge.

Årsregnskapet for 2020 ble godkjent av styret 25. februar 2021.


Note 2

Regnskapsprinsipper  

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2020 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

Banken har valgt ikke å omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2. Det betyr at sammenligningstallene er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk med de unntak og tillegg som fulgte av bestemmelsene i forskrift om årsregnskap m.m. for banker mv. gjeldende t.o.m 31.12.2019. For en beskrivelse av regnskapsprinsippene gjeldende for 2019 vises det til note 10 i årsregnskapet for 2019.

I samsvar med Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har banken valgt å unnlate å anvende IFRS 16 Leieavtaler for regnskapsåret 2020 og i stedet anvende tidligere anvendte prinsipper.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

  1. IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3
  2. IFRS 15.113-128
  3. IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147

 

Nye standarder og fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2020

Overgangsnote IFRS fra årsregnskapet 2019, daværende note 10:

10.a Endringer i regnskapsprinsipper

En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

  • Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
  • Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
  • Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater:

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsførers som renteinntekt eller rentekostnad.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Leieavtaler:

Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.

Nøkkeltall:

Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen.

10.b Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler 

Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:

 

Balanseført beløp etter IAS 39 Endring som følge av reklassifisering Endring som følge av ny måling Balanseført beløp etter IFRS 9
Note 31.12.2019 01.01.2020
Amortisert kost
Kontanter og fordringer på sentralbanker 81.660 81.660
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 413.163 413.163
Utlån til og fordringer på kunder 9.255.227 -4.668.623 612 4.587.216
Sum effekt amortisert kost 9.750.050 -4.668.623 612 5.082.039
Virkelig verdi over resultatet
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner 821.931 2.192 824.123
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 347.797 31.532 379.329
Sum effekt virkelig verdi over resultatet 1.169.728 33.724 0 1.203.452
Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med resirkulering
Utlån til og fordringer på kunder 4.668.623 4.668.623
Sum effekt virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med resirkulering  0  4.668.623  0  4.668.623
Sum finansielle eiendeler 10.919.778 33.724 612 10.954.114

 

Endring kapitaldekning

Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.

10.c Fordeling av tapsavsetning pr trinn

Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:

 Bevegelser i avsetninger og nedskrivninger, kredittap Forventet tap

trinn 1

Forventet tap

trinn 2

Forventet tap

trinn 3

Individuelle nedskr.  Totalt
Inngående balanse, 01.01 0 0 0
Nye tap, balanseført (både amortisert og virkelig verdi) 10.601.614 7.974.731 1.186.980 20.641.430 40.404.755
Tap virkelig Verdi (trinn 1, avsetning tilbakeføres) 4.668.623 4.668.623
Ubenyttett kreditt 708.141 546.904 3.631 1.258.676
Garantier 670.328 184.455 11.066 865.849
Utgående balanse 16.648.706 8.706.090 1.201.677 20.641.430 47.197.903

 

Endring tapsavsetning Tapsavsetning etter IAS 39

31.12.19

Endring som følge av reklassifisering  

Endring som følge av ny måling

Tapsavsetning etter IFRS 9  

Netto endring tap

Utlån og fordringer på kunder holdt til forfall under IAS 39 som skal måles til amortisert kost under IFRS 9 -43.141.430  4.668.623 2.736.675 -35.736.132
Ubenyttede kreditter 0 -1.258.676 -1.258.676
Garantier 0 -865.849 -865.849
Utlån og fordringer på kunder holdt til forfall under IAS 39 som skal måles til virkelig verdi over OCI under IFRS 9 0  -4.668.623  -4.668.623
Sum tapsavsetning pr 01.01.2019 -43.141.430 0 612.150 -42.529.280 -612.150

 

10.d Effekt av overgang til IFRS på egenkapital

Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.

Egenkapital pr. 31.12.19 1.291.293
Endring i tapsavsetninger som følge av overgang til IFRS 9 612
Endring i måling verdi aksjer som følge av overgang til IFRS 9 33.200
Endring i måling verdipapirer som følge av overgang til IFRS 9 2.192
Skatteeffekt av overgangen -701
Omklassifisering av hybridkapital 115.000
Egenkapital pr. 1.1.20 1.441.598

Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også posteres mot egenkapitalen. Rentene er skattemessig fradragsberettiget.

Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor å ikke ta den med i egenkapitalnoten pr 01.01.20

Vedtatte standarder og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Vedtatte standardene og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt er ikke vurdert å ha vesentlig betydning for banken og derfor ikke nærmere omtalt her.

IFRS 16 vil som omtalt ovenfor bli tatt i bruk 1.1.2021. IFRS 16 fastslår at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler med lav verdi eller med en leieperiode kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken leier kun kontormaskiner og kontorlokaler. Banken forventer ingen vesentlige effekter på bankens regnskap ved å innføre IFRS 16.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

  • Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
  • Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

  • Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
  • Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

  • Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
  • Derivater
  • Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

  • Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  • Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost. 

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

  • Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
  • Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
  • Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Etter IFRS 9 innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs innregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene.

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sin utlån i tre steg:

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering blir beregnet en tapsavsetning lik 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I steg 2 i tapsmodellen plasseres eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Engasjementer i trinn 2 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Engasjementer i trinn 3 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Bankens tapsmodell er ytterligere forklart i note 5.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.


Note 3

Kritiske estimater

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har bankens ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital eller resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

  • Nedskrivning for forventet tap på utlån
  • Virkelig verdi for finansielle instrumenter
  • Virkelig verdi for overtatte eiendeler

Nedskrivning for forventet tap på utlån

For engasjementer som er omfattet av tapsgradsmodellen, bygger modellen på flere kritiske forutsetninger som banken fastsetter. Disse forutsetningene påvirker størrelsen på forventet tap på utlån. De kritiske forutsetningene er risikoklassifiseringen, utvikling i risikoklassifisering, forventet levetid og tapsgrad. I tillegg vil konjunkturutvikling og makrovariabler tillegges vekt.

For engasjementer som er i mislighold og som er i trinn 3 i modellen benyttes kontantstrømmodellen for å fastsette forventet tap. Tapet beregnes da som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder verdivurderinger av sikkerheter.

På grunn av betydelig estimatusikkerhet vises det sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametre og dette fremgår av note 11.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å bruke ulike verdsettelsesteknikker. I disse vurderingene søker banken i størst mulig grad å basere seg på markedsforholdene på balansedagen. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Virkelig verdi for finansielle instrumenter fremgår av note 14. Virkelig verdi av overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi.


Note 4

Styring av risiko

Risiko er et sentralt tema ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring og kontroll er grunnleggende for den daglige drift av banken og styrets oppfølging. Bankens risikostyring og internkontroll skal bidra til at bankens risiko styres på en måte som understøtter bankens strategiske målsetninger, samt bidrar til å sikre bankens langsiktige verdiskapning. De overordnede rammer for bankens risikoeksponering og styring vurderes og fastsettes årlig gjennom bankens styrende dokumenter.

Banken har en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring.

Styret har vedtatt prinsipper for banken sin risikostyring gjennom ulike styringsdokument. Disse følges opp gjennom regelmessig internkontroll og resultatene rapporteres til styret. Dokumentene og risikoanalysene blir oppdatert kvartalsvis, og skal dekke alle vesentlige aktiviteter. Disse er en viktig del av bankens kvalitetssikringssystem. De viktigste risikotypene for banken er:

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å overholde sine forpliktelser, og at stilte sikkerheter ikke dekker utestående fordringer. Bankens kredittengasjement utdypes nærmere i de neste notene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Markedsrisiko

Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta, rente- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til tap som følge av svingninger i markedspriser og kurser. Styret har etablert retningslinjer for hva som er akseptabel risiko på ulike delområder.

Markedsrisiko består av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd.

Valutarisiko

Valutarisiko er definert som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til valutaplasseringer.

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9 garantier. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

Aksjekursrisiko

Aksjekursrisiko defineres som risikoen for tap som følge av kursendringer knyttet til plasseringer i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.

De forskjellige risikoene er kommentert i notene nedenfor.


Note 5

Kredittrisiko 

Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, samt at det er kredittrisiko i bankens beholdning av obligasjoner, sertifikater og finansielle derivater. Kredittrisiko er det vesentligste risikoen for banken og består i hovedsak av netto utlån til kunder, kontanter og fordringer på sentralbanker. Det knytter seg i tillegg kredittrisiko til utstedte finansielle garantier og lånetilsagn.

Bankens maksimale kreditteksponering per 31.12.2020:

31.12.2020
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 373.138
Utlån til kunder til amortisert kost 3.978.520
Utlån til kunder til virkelig verdi 5.765.408
Rentebærende verdipapirer 1.266.543
Andre eiendeler 14.796
Sum kredittrisikoeksponering balanseposter 11.398.450
Garantiforpliktelser 366.327
Innvilgede ubenyttede kreditter 339.112
Total kredittrisikoeksponering 12.103.844

For å redusere kredittrisikoen benyttes sikkerheter som kan være fysisk sikkerhet, garantier og kontantdepot. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan blant annet være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetenes verdi på BM legges til grunn en forventet realisasjonsverdi, noe som indikerer bruk av ulike reduksjonsfaktorer for ulike sikkerhetstyper. Sikkerhet på BM er i hovedsak eiendom og varige driftsmidler. På PM er sikkerhet i all hovedsak boligeiendom.

Nedenfor omtales styring og håndtering, samt måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen.

Risikoklasser

Ved etablering av et kundeforhold får kundene en score. Engasjementer i risikoklasse A har lavest risiko, mens engasjementer i risikoklasse K er misligholdte engasjementer. Det skilles mellom kunder innenfor privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM). Modellene valideres for sin forklaringskraft årlig og justeres om nødvendig.

Scoremodellen for PM-kunder gir kundene poeng basert på variabler. Kundene klassifiseres i klasse A-K ut fra poengene. For BM-kunder hvor banken har offentlig tilgjengelig regnskap benyttes en scoremodell med variabler som gir 0-100 poeng per kunde. For nyetablerte foretak uten avlagt regnskap eller kunder som ikke har avlagt regnskap benyttes en egen BM-modell med 3 variabler som setter søkelys på purringer, kassakreditter samt vurderinger fra inkassoselskaper.

Nedenfor er pd (propability of default) for hver risikoklasse vist for BM (bedriftsmarked) og PM (personmarked) de neste 12 måneder.

Risikoklasser BM

Risikoklasser PM

Risikoklasse PD Risikoklasse PD
A A 0,06 %
B 0,18 % B 0,17 %
C 0,37 % C 0,35 %
D 0,62 % D 0,60 %
E 1,00 % E 0,95 %
F 1,63 % F 1,56 %
G 2,50 % G 2,49 %
H 4,00 % H 3,77 %
I 6,50 % I 6,47 %
J 20,00 % J 18,80 %

Risikoklassifiseringen har betydning for oppfølgingsnivået til kunden, og inngår som et kriterium ved kredittvurdering og kredittbeslutning. Risikoklassifiseringen har også betydning for rentefastsettelsen. Endringer i risikoklassifiseringen har betydning ved vurdering av om det har skjedd en betydelig økning i kredittrisiko.

Nærmere om tapsgradsmodellen

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Banken fastsetter ulike tapsprosenter for ulike segmenter. Banken har valgt å dele opp i følgende segmenter; Personmarked, Bedriftsmarked og Lån overført til Vard.

 

Avsetningen til forventet tap fremkommer gjennom produktet av tapsgrad * faktor * sannsynlighet. Det er lagt til grunn 3 scenarioer hvor faktor og sannsynlighet varierer mellom scenarioene. Det er lagt til grunn basisscenario (forventet scenario), pessimistisk scenario og optimistisk scenario.

 

For 2020 har banken lagt til grunn følgende forutsetninger som gir tapsprosenter på 0,40 %, for BM, 0,15 % PM og 0,0 % Lån overført til Verd:

BM

Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,4% 300 20%
Basis 0,4% 100 60%
Optimistisk 0,4% 50 20%

 

PM

Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,15% 300 20%
Basis 0,15% 100 60%
Optimistisk 0,15% 50 20%

Tapsgrad er fastsatt basert på historiske tapsrater for banken de siste 12 årene.

 

Tapsgraden justeres ved at den multipliseres med en faktor som tar hensyn til forventet utvikling i ulike makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Makrovariabler som benyttes er boligpris, arbeidsledighet, oljepris og rentenivået. I det pessimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir 3 ganger så høye som tapene i basisscenarioet, mens i det optimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir halvparten av tapene i basisscenarioet. Faktiske observerbare tall for de ulike makrovariablene hentes fra SSB, Oslo Børs og NAV. I tillegg sees det hen til stresstester utarbeidet av Finanstilsynet.

 

Banken ser for seg følgende makrovariabler i de ulike scenarioene:

Optimistisk Basis Pessimistisk
Arbeidsledighet 2,5 % 2,5 %-4 % 4 %
Utlånsrente 3 % 3 %-6 % 6 %
Oljepris 80 USD 50-80 USD 50 USD
Boligpris 1,0 % 1,0 %-(-1,0%) (-1,0 %)

For engasjementer i trinn 1 er tapsavsetningen lik 12 måneders forventet tap. Engasjementet får en tapsavsetning som tilsvarer engasjementets størrelse på balansedagen multiplisert med tapsprosenten som gjelder for det aktuelle segmentet engasjementet tilhører.

I trinn 2 i tapsmodellen plasseres utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap.

Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

  • Forverring av 2 klasser i risikoklassifiseringssystemet, eller
  • Kontraktsregulert betaling har forfalt for mer enn 30 dager siden, eller
  • Lånet er merket med forbearance (betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer, revurderte portefølje ved årsslutt pga covid 19)

Engasjementer i trinn 2 får beregnet en tapsavsetning som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet. I praksis innebærer dette at engasjementets størrelse multipliseres med tapsgraden som gjelder for det aktuelle segmentet og videre multipliseres med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år.

I trinn 3 i tapsmodellen er de utlånene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato.

Der det er objektive bevis for tap er lånet misligholdt. Mislighold inntreffer ikke senere enn når kontraktsregulert betaling har forfalt med 90 dager.

Et engasjement kan også anses som misligholdt dersom:

  • Banken har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
  • Banken avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmene med et ikke uvesentlig beløp

Engasjementer i trinn 3 beregnes på samme måte som i trinn 2 ved bruk av tapsgradsmodellen.

Nærmere om kontantstrømmodellen

Kontantstrømmodellen skal benyttes for engasjementer i trinn 3 fra og med 2021 (jfr forklaring over for når det benyttes modellavsetning og når det benyttes en kontantstrømmodell). Fremtidige forventede kontantstrømmer (som inkluderer forventede kontantstrømmer fra realisering av sikkerheter) neddiskonteres til nåverdien og sammenlignes med balanseført verdi. Det benyttes tre ulike scenarioer; basis, nedside og oppside. Scenarioene reflekterer ulike verdier av sikkerheten.

Beregnede tap i de tre scenarioene vektes med hhv. 60%, 20% og 20%. Basisscenarioet reflekterer det beste anslaget på forventet fremtidig økonomisk utvikling og dermed på forventet tap og tillegges dermed størst vekt.

Tilfriskning

For at engasjementer skal kunne migrere positivt (tilfriskning), må redusert kredittrisiko kunne måles over tid. For migrasjon fra trinn 2 tilbake til trinn 1, gjelder en karantenetid på 3 måneder. Dette medfører at dersom en variabel som fører til at engasjementet er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 pga forbearance, ikke lenger skulle gjelde, blir ikke engasjementet flyttet tilbake til trinn 1 før 3 måneder etter at forbearance-markeringen er fjernet.

For migrasjon ut av trinn 3 og tilbake til trinn 2 eller 1 gjelder subjektive vurderinger uten karantenetid. Det et sjelden med slik positiv migrasjon ut av trinn 3.

Bruk av lavrisikounntaket

Banken benytter ikke lavrisikounntaket. Uavhengig av hvor lav kredittrisikoen er på rapporteringstidspunktet vil det vurderes om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning. Dersom det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko vil engasjementet flyttes fra trinn 1 til trinn 2.


Note 6

Beskrivelse av alternative resultatmål

Nøkkeltall Definisjon
Innskuddsdekning egen balanse (%) Innskudd / Utlån egen balanse
Innskuddsdekning totale utlån (%) Innskudd / (Utlån egen balanse + portefølje balanseført i Verd Boligkreditt)
Rentenetto* i % av gjennomsnitt forvaltningskapital (Netto renteinntekter / dager hittil i år * 366) / Gjennomsnitt balanse
Driftskostnader i % av driftsinntekter eks verdipapirer Driftskostnader / (Sum netto driftsinntekter – Netto inntekter verdipapirer)
Resultat* før skatt i % av gjennomsnitt forvaltningskapital (Resultat før skatt / dager hittil i år * 366) / Gjennomsnitt balanse
Egenkapitalrentabilitet** etter skatt (%) (Resultat etter skatt / dager hittil i år * 366) / (sum balanseført egenkapital)
Egenkapitalbeviseiernes eierandel av EK (%) (Innskutt egenkapital + overkursfond + Utjevningsfond + egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av fond for urealiserte gevinster) / (Total egenkapital – utstedte fondsobligasjoner)
Bokført egenkapital per egenkapitalbevis (kr) EK-bevis eierandel * ((Balanseført EK – Utstedte fondsobligasjoner) + (Resultat etter skatt hittil i år)) / Antall egenkapitalbevis

*Fra og med 2020 inngår ikke rentekostnadene knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner (hybridkapital) i bankens oppstilling over rentekostnader, og blir følgelig ikke medregnet i resultatet. Rentene blir regnskapsført som en disponering av resultatet som følge av at fondsobligasjonslån klassifiseres som en del av bankens egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år ble renter knyttet til bankens utstedte fondsobligasjoner regnskapsført som en rentekostnad, og fikk følgelig også resultateffekt

**Fra og med 2020 er bankens utstedte fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital i regnskapet (IFRS). I 2019 og tidligere år har bankens utstedte fondsobligasjoner ikke blitt klassifisert som egenkapital i regnskapet.


Note 7

Engasjement fordelt på risikoklasser og aldersfordeling på forfalte beløp

Banken benytter både økning i risikoklasser og forfalte beløp til å vurdere om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Nedenfor gis det mer opplysninger om eksponeringen for kredittrisiko.

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31.12.2020 for utlån målt til amortisert kost og til virkelig verdi over OCI (FVOCI) fordelt på ulike risikoklasser og hvilket trinn de er i tapsmodellen.

BM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 29 045 634 0 0 29 045 634
B 251 073 767 0 0 251 073 767
C 207 738 366 1 063 627 0 208 801 993
D 858 323 132 0 0 858 323 132
E 547 535 849 7 695 570 0 555 231 419
F 273 417 768 64 833 693 0 338 251 461
G 233 818 373 223 542 044 0 457 360 417
H 157 426 329 140 929 722 0 298 356 052
I 60 434 208 62 639 902 0 123 074 110
J 737 529 313 808 715 186 879 314 733 124
K 0 0 116 162 664 116 162 664
Uklassifisert 31 291 710 31 004 968 0 62 296 678
Brutto utlån 2 650 842 664 845 518 243 116 349 543 3 612 710 450

 

PM Utlån målt til amortisert kost
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 24 448 174 0 24 448 174
B 111 358 538 472 004 111 830 541
C 106 416 033 4 258 490 110 674 523
D 70 769 835 455 70 770 289
E 34 993 742 6 226 555 -1 328 41 218 970
F 3 201 836 11 914 729 15 116 565
G 367 619 2 672 527 3 040 145
H 3 072 66 979 70 052
I 827 264 4 547 865 5 375 129
J 29 308 722 308 751
K 6 0 47 238 282 47 238 288
Uklassifisert 6 102 865 0 6 102 865
Brutto utlån 358 489 011 30 468 327 47 236 954 436 194 292

 

BM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 0
B 0
C 0
D 0
E 0
F 0
G 0
H 0
I 0
J 0
K 0
Brutto utlån 0

 

PM Utlån målt til FVOCI
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 457 094 244 3 332 418 460 426 662
B 1 747 687 583 5 587 476 1 753 275 059
C 1 689 985 176 15 719 595 1 705 704 771
D 599 323 324 15 608 334 614 931 657
E 409 075 412 57 094 175 466 169 587
F 90 968 823 57 326 975 148 295 798
G 33 928 726 36 029 514 69 958 240
H 15 666 260 23 865 930 39 532 190
I 0 18 242 490 18 242 490
J 0 37 609 797 1 715 221 39 325 018
K 0 0 33 990 808 33 990 808
Uklassifisert 388 988 984 1 755 419 390 744 403
Brutto utlån 5 432 718 532 270 416 702 37 461 448 5 740 596 683

Tabellen viser eksponeringen pr 31.12.2020 for kredittrisiko for lånetilsagn og finansielle garantikontrakter fordelt på ulike risikoklasser og hvilket steg de er i tapsmodellen.

BM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 4 383 944 0 0 4 383 944
B 38 416 283 0 0 38 416 283
C 17 236 357 0 0 17 236 357
D 15 702 725 0 0 15 702 725
E 58 848 380 1 608 296 0 60 456 676
F 18 155 534 220 000 0 18 375 534
G 4 300 395 12 267 252 0 16 567 647
H 29 309 840 16 231 250 0 45 541 090
I 0 973 245 0 973 245
J 200 000 22 733 755 0 22 933 755
K 0 0 2 258 017 2 258 017
77 799 77 799
Garantert beløp 186 553 458 54 111 597 2 258 017 242 923 072

 

PM Finansielle garantikontrakter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 24 511 517 0 0 24 511 517
B 20 096 664 0 0 20 096 664
C 61 512 629 0 0 61 512 629
D 9 073 885 0 0 9 073 885
E 6 342 375 0 0 6 342 375
F 0 1 856 796 0 1 856 796
G 0 0 0 0
H 0 0 0 0
I 0 0 0 0
J 0 0 0 0
K 0 0 10 000 10 000
Garantert beløp 121 537 070 1 856 796 10 000 123 403 866

 

BM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 11 545 686 0 0 11 545 686
B 76 223 122 0 0 76 223 122
C 21 392 990 0 0 21 392 990
D 24 891 057 0 0 24 891 057
E 31 115 342 282 945 0 31 398 287
F 3 333 532 950 310 0 4 283 842
G 6 719 599 10 035 683 0 16 755 282
H 1 305 130 1 627 577 0 2 932 707
I 1 243 723 2 404 934 0 3 648 656
J 3 164 043 6 867 200 0 10 031 243
K 0 0 215 284 215 284
Totalt tilsagn 108 563 184 199 0 203 318 156

 

PM Ubenyttet kreditter
Risikoklasse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt
A 56 410 635 56 410 635
B 39 145 991 39 145 991
C 26 060 885 26 060 885
D 5 302 921 50 000 5 352 921
E 1 512 131 370 116 1 882 247
F 622 688 53 885 676 573
G 36 422 1 556 37 978
H 0 23 000 23 000
I 0 27 318 27 318
J 0 10 830 10 830
K 0 16 090 16 090
4 714 418 1 434 957 6 149 375
Totalt tilsagn 133 806 092 536 705 16 090 135 793 844

Aldersfordeling på forfalte lån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt fordelt på antall dager etter forfall.

Aldersfordeling på forfalte lån 31.12.2020 BM PM Totalt
31‐60 dager 19.590.000 9.519.000 29.109.000
61‐90 dager 14.822.000 13.603.000 28.425.000
Over 90 dager 70.604.000 79.779.000 150.383.000
Sum 105.016.000 102.901.000 207.917.000

2019

Risikoklasser

Tabellen viser brutto balanseført verdi pr 31.12.2019 for utlån målt til amortisert kost og eksponering for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn, fordelt på ulike risikoklasser

BM
Risikoklasse Utlån Finansielle garanti-kontrakter Ubenyttet kreditter Totalt
A 33 503 622 9 866 572 10 386 557 53 756 751
B 234 799 141 26 243 222 88 356 304 349 398 667
C 330 214 879 8 845 039 28 220 463 367 280 381
D 634 349 251 14 575 835 30 797 413 679 722 499
E 407 766 852 60 318 995 18 201 191 486 287 038
F 606 763 643 6 509 649 16 595 916 629 869 208
G 359 911 859 10 923 564 57 390 303 428 225 726
H 249 043 764 80 315 201 5 197 673 334 556 638
I 175 973 684 4 944 221 2 575 537 183 493 442
J 251 155 070 26 104 828 5 787 320 283 047 218
K 123 808 473 1 406 157 180 046 125 394 676
Totalt 3 407 290 239 201 999 263 688 723 3 921 032 245

 

PM
Risikoklasse Utlån Finansielle garanti-kontrakter Ubenyttet kreditter Totalt
A 586 040 793 16 466 158 59 606 475 662 113 426
B 1 825 218 055 68 000 081 40 843 519 1 934 061 655
C 1 736 470 915 29 445 974 35 346 897 1 801 263 786
D 710 328 957 5 728 773 12 602 359 728 660 089
E 419 863 112 5 540 332 1 343 370 426 746 814
F 245 032 526 75 000 804 005 245 911 531
G 80 286 675 128 680 80 415 355
H 62 063 699 49 725 62 113 424
I 25 636 407 0 25 636 407
J 101 303 439 10 000 50 000 101 363 439
K 98 686 421 4 765 000 4 000 103 455 421
Totalt 5 890 931 000 130 031 318 150 779 030 6 171 741 348

Aldersfordeling på forfalte lån
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt fordelt på antall dager etter forfall.

Aldersfordeling på forfalte lån 31.12.2019 BM PM Totalt
31-60 dager 2 342 000 12 158 000 14 500 000
61-90 dager 11 394 000 8 737 000 20 131 000
Over 90 dager 85 613 000 64 531 000 150 144 000
Sum 99 349 000 85 426 000 184 775 000

Misligholdte lån over 90 dager og tapsutsatte lån

  2020 2019 2018 2017
Misligholdte lån 150.383.000 146.745.000 150.107.000 156.963.000
Nedskrivning 14.440.000 12.269.000 15.147.000 23.680.000
Tapsutsatte lån 7.500.000 12.380.000 16.526.000 6.574.000
Nedskrivning 3.600.000 8.125.000 4.455.000 2.724.000
Sum misligholdte og tapsutsatte lån 139.843.000 138.731.000 147.031.000 137.133.000

I prosent av utlån utgjør netto misligholdte lån over 90 dager 1,39 % pr 31.12.20 mot 1,4% i 31.12.2019.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.


Note 8

Engasjement fordelt på kundegrupper og geografi

Konsentrasjonsrisiko er når betydelige konsentrasjoner av risiko kommer som følge av at banken har eksponering mot debitorer med lignende øknomiske egenskaper eller som er involvert i sammenlignbare aktiviteter der disse likhetene gjør at de samtidig får problemer med å holde betalingsforpliktelsene sine.

For å vurdere og styre konsentrasjonsrisiko vurderer banken følgende forhold:

  • Store enkeltkunder
  • Bransjekonsentrasjon
  • Geografikonsentrasjon
  • Sikkerhet med samme risikoegenskaper (f.eks eiendom)

Banken benytter samme metode som Finanstilsynet for beregning av konsentrasjonsrisiko.

I tillegg har banken konsentrasjonsrisiko knyttet til store enkeltengasjementer. Banken definerer store enkeltengasjementer som overstiger 10% av bankens ansvarlige kapital. Tabellene nedenfor viser konsentrasjoner av risiko, fordelt på kundegrupper og geografi. Tabellene viser engasjement fordelt på utlån, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Tallene i tabellen er brutto balanseført verdi for utlån og eksponeringen for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn.

Tabellene nedenfor viser konsentrasjoner av risiko, fordelt på kundegrupper og geografi. Tabellene viser engasjement fordelt på utlån, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Tallene i tabellen er brutto balanseført verdi for utlån og eksponeringen for kredittrisiko for finansielle garantikontrakter og lånetilsag.

Utlån målt til amortisert kost eller FVOCI Finansielle garantikontrakter Ubenyttet kreditter
Kundegruppe 31.12.2020 31.12.2019 31.12.2020 31.12.2019 31.12.2020 31.12.2019
Personkunder 5 973 591 000 5 890 931 000 123 404 000 125 607 000 134 076 000 158 187 000
Primærnæringer 368 814 000 309 342 000 14 286 000 14 484 000 32 856 000 26 403 000
Industri/bygg/anlegg 638 759 000 582 965 000 79 453 000 82 727 000 73 500 000 81 387 000
Varehandel 324 783 000 306 195 000 22 661 000 35 991 000 7 751 000 2 930 000
Transport 51 373 500 84 868 000 11 716 000 10 988 000 5 800 000 7 094 000
Eiendomsdrift 1 905 861 500 1 675 118 000 72 445 000 68 441 000 37 092 000 74 310 000
Andre kundegrupper 526 268 000 471 928 000 42 362 000 31 393 000 48 037 000 68 845 000
Sum brutto utlån/eksponering 9 789 450 000 9 321 347 000 366 327 000 369 631 000 339 112 000 419 156 000
Nedskrivning -45 520 000 -43 141 000
Sum netto utlån/eksponering 9 743 930 000 9 278 206 000 366 327 000 369 631 000 339 112 000 419 156 000
Portefølje hos Verd 2 059 461 000 1 914 043 000
Engasjement (brutto) inklusiv Verd 11 848 911 000 11 235 390 000

Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 10 % av de overførte lånene. Pr. 31.12.20 utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS 195.145.438, mot 195.386.392 pr. 31.12.19. Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS eies av DSS bankene, og Haugesund Sparebank eier 19,27 % i selskapet, tilsvarende 101.150 aksjer bokført 111.538.813 kroner.

Utlån til amortisert kost eller FVOCI Finansielle garantikontrakter Ubenyttet kreditter
Geografi 2020 2019 2020 2019 2020 2019
Rogaland 8 482 253 000 8 120 772 000 346 152 000 340 545 000 320 968 000 398 955 000
Vestland 1 057 705 000 935 733 000 18 300 000 17 442 000
Agder 20 491 000
Oslo/Akershus 163 582 000 204 742 000 1 875 000 29 089 000 600 000 20 203 000
Norge for øvrig 65 419 000 60 100 000 102 000
Sum brutto utlån/eksponering 9 789 450 000 9 321 347 000 366 327 000 369 634 000 339 112 000 419 158 000
Nedskrivning -45 520 000 -43 141 000
Sum netto utlån/eksponering 9 743 930 000 9 278 206 000 366 327 000 369 634 000 339 112 000 419 158 000

 


Note 9

Garantier

Garantityper 2020 2019
Betalingsgarantier 27.645.030 24.433.965
Kontaraktsgarantier 53.855.083 49.595.190
Lånegarantier 270.596.435 280.635.670
Andre garantier 14.230.390 14.966.025
Sum garantier 366.326.938 369.630.850

 


Note 10

Tapsavsetninger

Tabellene viser endringen i tapsavsetningen for 2020 fordelt på BM og PM for hhv utlån målt til amortisert kost og FVOCI:

Tapsavsetning utlån målt til amortisert kost                        Tapsavsetning utlån målt ti FVOCI
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalte nedskriv-ninger Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totale nedskriv-ninger Tapsavsetning utlån
9 965 577 7 187 519 19 509 403 36 662 499 Tapsavsetning per 01.01.2020 4 656 000 754 885 2 123 741 7 534 626 44 197 125
983 999 -791 575 -192 423 0 Overført til trinn 1 193 451 -193 451 0 0 0
-950 502 1 113 475 -162 972 0 Overført til trinn 2 -83 717 83 866 -149 0 0
-25 471 -566 697 592 168 0 Overført til trinn 3 -11 878 -11 206 23 084 0 0
-1 100 155 1 039 374 -3 821 766 -3 882 547 Netto endring -3 784 500 -182 149 1 212 352 -2 754 297 -6 636 844
4 727 534 1 618 904 173 816 6 520 254 Nye tap 4 742 603 225 241 8 091 4 975 935 11 496 189
-2 981 133 -1 593 083 -100 433 -4 674 649 Fraregnet tap -243 0 0 -243 -4 674 892
4 867 332 593 944 13 311 763 18 773 039 Konstaterte tap 0 0 0 0 18 773 039
2 279 0 909 027 911 306 Inngått på tidligere tap 0 0 0 0 911 306
3 411 736 2 484 787 312 453 6 208 976 Endringer i modellen 4 658 175 603 545 51 203 5 312 923 11 521 899
0 Andre endringer 0 0
14 031 585 10 492 704 16 310 246 40 834 533 Tapsavsetning per 31.12.2020 10 369 891 1 280 731 3 418 322 15 068 944 55 903 477
0 Tilbakeført tap FVOCI (trinn 1) -10 369 891 -10 369 891
0 0
14 031 585 10 492 704 16 310 246 40 834 533 Tapsavsetning per 31.12.2020 0 1 280 731 3 418 322 15 068 944 45 533 586

* Netto endring viser endring i tap på «gamle» lån (ib) som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.

Av tap i trinn 3 utgjør individuelle nedskrivninger på lån kr 18,4 mill.

Tapsavsetning etter IFRS er kr 29,3 mill. pr 31.12.20 (tapsavsetning 47,9-individuelle nedskrivninger 18,4) mot gruppenedskrivning på 22,5 mill i 2019.

En økning i avsetninger på kr 6,8 mill.

Lånetilsagn og garantier

Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalte nedskrivninger Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totale nedskrivninger Tapsavsetning utlån, tilsagn og garantier
1 331 316 904 112 10 019 2 245 447 Tapsavsetning per 01.01.2020 46 442 572
63 392 -61 222 -2 170 0 Overført til trinn 1 0
-117 491 117 727 -236 0 Overført til trinn 2 0
-8 133 -21 537 29 671 0 Overført til trinn 3 0
-120 486 -393 831 -7 885 -522 202 Netto endring 0 0 0 -7 159 046
275 429 87 089 362 518 Nye tap 11 858 707
-128 928 -90 583 -11 056 -230 567 Fraregnet tap -4 905 459
0 Konstaterte tap 18 773 039
0 Inngått på tidligere  tap 911 306
583 173 173 039 3 937 760 149 Endring i modellen 12 282 048
0 Andre endringer 0
1 878 272 714 794 22 280 2 615 345 Tapsavsetning per 31.12.2020 0 0 0 0 58 518 822
-156 000 -156 000 Tilbakeført tap FVOCI (trinn 1) -10 525 891
0 0
2 459 345 Tapsavsetning per 31.12.2020 0 0 0 0 47 992 931

** Tap virkelig verdi trinn 1 pr 01.01.20 utgjorde 4 656. Endring tap VV kr 5 869 (4 656- 10369 – 156) er inntektsført over utvidet resultat.

Bokført tap i resultatet: 2020
Økning tapsavsetning modell (UB-IB) 12 076 250
Konstatert tap 22 435 134
Inngått på tidligere konstatert tap -1 594 623
Amortiseringer 2 623 013
Sum bokført tap linje 11 35 539 774
Tap trinn 1 FVOCI (utvidet resultat) -5 869 000

Resultatførte tap på lån (kr 35,5 mill) utgjør 0,12 % av gj. forvaltningskapital pr 31.12.20 mot 0,14 % i 2019.

Utlån fordelt pr trinn:
Tabellen viser endringen i brutto balanseført engasjement for utlån målt til amortisert kost i 2020 fordelt på BM og PM. Tabellen viser også årsaken til endringen i brutto balanseført verdi innenfor de ulike stegene i modellen:

Utlån målt til amortisert kost BM Utlån målt til amortisert kost PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totalt i banken AMK
2 526 258 619 775 160 519 129 245 973 3 430 665 111 Brutto balanseført eng. 01.01. 425 372 579 17 693 673 45 463 806 488 530 058 3 919 195 169
Overføringer 0
104 677 317 -84 822 948 -19 854 369 0 Overført til trinn 1 8144325 -2867937 -5276387 1 1
-267 570 546 284 922 453 -17 351 907 0 Overført til trinn 2 -10629938 14898481 -4268543 0 0
-6 688 784 -55 832 548 62 521 332 0 Overført til trinn 3 -869924 -20467916 21337840 0 0
-177 751 984 -50 616 509 -24 839 391 -253 207 884 Netto overført -98 130 192 13 343 938 1 218 921 -83 567 333 -336 775 217
925 081 599 128 603 483 13 748 407 1 067 433 489 Nye tap 34681088 7878111 961298 43 520 497 1 110 953 986
-453 163 557 -151 896 207 -27 118 699 -632 178 463 Fraregnet tap -78926 -10023 -12199981 -12 288 930 -644 467 393
2 650 842 664 845 518 243 116 351 346 3 612 712 253 Brutto balanseført eng. 31.12. 358 489 012 30 468 327 47 236 954 436 194 293 4 048 906 546

 

Utlån målt til FVOCI BM Utlån målt til FVOCI PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totale utlån målt til AMK og VV
Brutto balanseført eng. 01.01. 5 058 095 072 320 136 899 24 169 397 5 402 401 368 9 321 596 537
Overføringer 0 0
Overført til trinn 1 81 880 744 -81 880 744 0 0 0
Overført til trinn 2 -88 284 210 88 369 836 -85 626 0 0
Overført til trinn 3 -14 248 287 -4 814 613 19 062 901 0 0
Netto overført -2 087 419 512 -98 541 689 -6 952 411 -2 192 913 612 -2 529 688 829
Nye tap 2 482 160 870 47 494 995 1 708 147 2 531 364 012 3 642 317 998
Fraregnet tap -255 084 0 0 -255 084 -644 722 477
0 0 0 0 Brutto balanseført eng. 31.12. 5 431 929 593 270 764 684 37 902 408 5 740 596 684 9 789 503 229

Tabellen viser endringen i totalt tilsagnsbeløp og garantert beløp i 2020 fordelt på BM og PM og årsaken til endringen innenfor de ulike stegene i modellen:

Ubenyttet kreditter og garantier BM Ubenyttet kreditter og garantier PM
Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement BM Trinn 1 – 12 mnd tap Trinn 2 – livstidstap Trinn 3 – livstidstap Totalt engasjement PM Totalt i banken
374 412 628 124 315 555 1 586 204 500 314 387 Totalt beløp per 01.01. 288 700 598 218 215 14 647 288 933 460 789 247 847
0 Overføringer 0 0
8 242 186 -7 958 282 -283 904 0 Overført til trinn 1 691 528 -691 528 0 0 0
-40 472 556 40 501 178 -28 623 0 Overført til trinn 2 -3 679 831 3 679 831 0 0 0
-2 532 364 -3 062 295 5 594 660 0 Overført til trinn 3 0 0 0 0 0
20 041 553 -74 452 001 -2 677 584 -57 088 032 Netto overført -30 634 931 -408 646 11 443 -31 032 134 -88 120 166
42 518 550 8 612 170 49 594 51 180 314 Nye tap 28 357 284 34 789 0 28 392 073 79 572 387
-33 691 023 -11 491 880 -1 618 850 -46 801 753 Fraregnet tap -28 373 210 -439 158 0 -28 812 368 -75 614 121
368 518 974 76 464 445 2 621 497 447 604 916 Totalt beløp per 31.12.2020 255 061 438 2 393 503 26 090 257 481 031 705 085 947

2019

Tabellen viser endringen i tapsavsetningen for 2019 fordelt på individuelle tap og gruppenedskrivninger på utlån, tap på fiansiellegarantikontrakter og på lånetilsagn:

Individuelle nedskriv-ninger Gruppe-nedskrivninger Finansielle garanti-kontrakter Lånetilsagn Totalt i banken
Tapsavsetning lån per 01.01.2019 19 904 754 22 500 000 42 404 754
Økte nedskrivninger i perioden på eksisterende lån 9 203 000 9 203 000
Nedskrivninger på nye lån i perioden 0
Tilbakeføring av tidligere nedskrivninger -8 466 324 -8 466 324
Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt nedskrivninger 0
Tapsavsetning lån per 31.12.2019 20 641 430 22 500 000 0 0 43 141 430

 


Note 11

11. Sensitivitet tapsmodell

Tapsgradsmodellen som benyttes for beregning av forventet tap på engasjementene bygger på flere kritiske estimater herunder tapsgrad, nedbetalingsprofil, forventet levetid og makroutvikling.

Modellen og tapsestimatene er således sårbare for endringer i forutsetninger. Banken har derfor beregnet tapsestimater gitt endringer i sentrale forutsetninger for å illustrere hvordan tapsestimatene påvirkes

Det er foretatt sensitivitetsanalyser for følgende faktorer: Nåværende: Simulering: Økt tapsavsetning Reduksjon Tapsavsetning Endring i %
Tapsgraden økes fra 0,15 % til 2 % for PM 0,15 0,2 417 112 0,87 %
Tapsgraden reduseres fra 0,15 % til 0,1 % for PM 0,15 0,1 484 344 1,01 %
Tapsgraden økes fra 0,4 % til 0,5 % for BM 0,4 0,5 7 693 699 16,03 %
Tapsgraden reduseres fra 0,4 % til 0,3 % for BM 0,4 0,3 6 457 847 13,46 %

 


Note 12

Likviditet

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri forpliktelser og/eller ikke evner å finansiere økning i eiendeler, herunder ønsket vekst, uten at det oppstår vesentlige økte kostnader i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av økte finansieringskostnader.

Likviditetsrisiko i banken:

Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 70 % av netto utlån. Normalt ligger innskuddsdekningen betydelig høyere. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 400 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca 517 mill NOK. Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr. 31.12.20 en indikator som utgjør 175 %.

Haugesund Sparebank har i 2020 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Banken har lav grad av finansiering i obligasjonsmarkedet, men opplever god tillit og har god kontakt med pengemarkedet. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.

Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr. 31.12.20 overført netto 2.059 mill kroner til selskapet, en økning på ca. 145 mill kroner fra forrige årsskiftet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, obligasjonene med fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer.

Nedenfor vises en forfallsanalyse på de finansielle forpliktelsene (herunder finansielle garantikontrakter) som viser de gjenværende kontraktsregulerte forfallene (udiskonterte beløp)

31.12.2020 0‐ 1 mnd 1‐3 mnd 3 mnd‐1 år 1‐ 5 år Over 5 år Uten løpetid Totalt
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak             0
Innskudd og andre innlån fra kunder (inkl. påløpte renter) 5.914.955.262 1.704.952.629 537.518.649 235.834.793   8.393.261.333
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer       1.757.846.839   1.757.846.839
Finansielle derivater             0
Ansvarlig lån         149.751.847   149.751.847
Leverandørgjeld 5.068.299           5.068.299
Sum utbetalinger 5.920.023.561 1.704.952.629 537.518.649 1.993.681.632 149.751.847 0 10.305.928.318
Finansielle garantikontrakter   366.327.000         366.327.000
Lånetilsagn 24.244.288           24.244.288
Sum 5.944.267.849 366.327.000 0 0 0 0 10.330.172.606
31.12.2019 0‐ 1 mnd 1‐3 mnd 3 mnd‐1 år 1‐ 5 år Over 5 år Uten løpetid Totalt
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak             0
Innskudd og andre innlån fra kunder 4.803.659.000 2.009.094.000 852.105.000 220.284.000 64.130.000   7.949.272.000
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer       1.454.046.346     1.454.046.346
Finansielle derivater             0
Ansvarlig lån         149.676.724   149.676.724
Leverandørgjeld 5.289.920         0 5.289.920
Sum utbetalinger 4.808.948.920 2.009.094.000 852.105.000 1.674.330.346 213.806.724 0 9.558.284.990
Finansielle garantikontrakter   369.629.000         369.629.000
Lånetilsagn 79.037.000           79.037.000
Sum 4.887.985.920 369.629.000 0 0 0 0 9.637.321.990

Beløpene for finansielle garantikontrakter og lånetilsagn er det maksimale beløpet som kan trekkes under et lånetilsagn, eller som kan bli utbetalt ved en finansiel garantikontrakt. Begge er inkludert i den tidligste perioden hvor utbetaling kan skje.


Note 13

Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at det er ulik rentebindingstid på bankens fordringer og gjeld. For banken gjelder dette i første rekke fastrentelån og fastrenteinnskudd. Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en stor grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 20 millioner kroner ved 2 % renteendring.
Banken har gjennom hele året ligget godt innenfor rammen.

Nedenfor vises tidspunkt frem til avtalt endring av rentebetingelser:

31.12.2020 0-1 mnd 1-3 mnd 3 mnd‐1 år 1‐ 5 år Over 5 år Totalt
Kontanter og sentralbanken 11.850.000 367.290.000 379.140.000
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 354.204.000 18.934.000 373.138.000
Utlån til kunder 9.401.093.000 342.836.000 9.743.929.000
Sertifikater og obligasjoner 0
Finansielle derivater 1.266.543.000 1.266.543.000
Sum eiendeler med renteeksponering 11.850.000 11.389.130.000 0 361.770.000 0 11.762.750.000
Innskudd fra banker 2.645 203.240 205.885
Innskudd fra kunder 7.855.743 537.518 8.393.261
Ansvarlig lån/fondsobligasjonslån 265.000 265.000
Øvrig rentebærende gjeld 1.757.846 1.757.846
Sum forpliktelser med renteeksponering 0 2.022.846 0 0 0 2.022.846
Netto renteeksponering per 31.12.2020 11.850.000 11.387.107.154 0 361.770.000 0 11.760.727.154

 

31.12.2019 0-1 mnd 1-3 mnd  3 mnd‐1 år  1‐ 5 år Over 5 år Totalt
Kontanter 14.353.000 67.306.000 81.659.000
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 413.163.000 413.163.000
Utlån til kunder 8.891.614.000 406.754.000 9.298.368.000
Sertifikater og obligasjoner 821.932.000 821.932.000
Finansielle derivater 0
Sum eiendeler med renteeksponering 14.353.000 10.194.015.000 0 406.754.000 0 10.615.122.000
Innskudd fra banker 3.301.000 3.301.000
Innskudd fra kunder 7.949.272.000 7.949.272.000
Ansvarlig lån 149.676.000 149.676.000
Øvrig rentebærende gjeld 114.998.000 114.998.000
Sum forpliktelser med renteeksponering 0 264.674.000 0 0 0 264.674.000
Netto renteeksponering per 31.12.2019 14.353.000 9.929.341.000 0 406.754.000 0 10.350.448.000

Sensitivitet

Sensititivtet på forventet netto renteinntekt 2 % økning i parallelt renteskift 2% nedgang i parallelt renteskift
For 2020 10.794.783 ‐10.794.783
For 2019 13.600.054 ‐13.600.054

Analysen av renterisiko baseres på varslingstid for renteendring på innskudd og utlån, samt gjenværende durasjon på
rentebærende verdipapirer og utstedte lån.


Note 14

Verdipapirer ‐ Opplysninger om virkelig verdi

Banken benytter følgende verdsettelseshierarki ved beregning av virkelig verdi for finansielle instrumenter:

Nivå 1: Noterte priser i et aktivt marked for gjeldende eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: Noterte priser i et aktivt marked for lignende eiendeler eller forpliktelser, eller annen verdsettelsesmetode hvor all vesentlig input er basert på observerbare markedsdata.

Nivå 3: OMF/Obligasjoner/pengemarkedsfond: Noterte priser i et aktivt marked. Aksjer: Bokført egenkapital i selskapene eller omsetningskurs for sist omsatt aksje.

Tabellen viser virkelig verdi av finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultatet eller OCI og hvilket nivå i verdsettelseshierarkiet de er plassert i:

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum
Aksjer 260 112 334 260 112 334
Obligasjoner – OMF 613 966 977 130 319 939 141 418 637 885 705 553
Pengemarkedsfond 147 497 425 150 417 066 297 914 491
Statsgaranterte obligasjoner og andeler i komb.fond 87 460 784 87 460 784
Sum 848 925 186 280 737 005 401 530 971 1 531 193 162

Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan virkelig verdi er beregnet for finansielle instrumenter i nivå 2 og 3:

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 2 Obligasjoner

Bankens obligasjoner måles på nivå 2 ved å bruke prising fra Nordic Bond Pricing (via TietoEvry), utledet av rentekurvene.

Finansielle instrumenter klassifisert i nivå 3 Aksjer

Bankens strategiske aksjeposter, som Verd Boligkreditt AS, Brage Finans AS og Frende Forsikring med flere verdsettes på nivå 3. Banken har etter en samlet vurdering valgt å verdsette disse eierandelene ved å benytte P/B = 1,0 (Frende 1,5). Mer konkret innebærer dette at bankens andel av egenkapitalen i de respektive selskaper danner grunnlag for kursfastsettelsen per aksje i bankens regnskap. Banken bruker de respektive selskaps forrige kvartalsregnskap som grunnlag for beregningene. Banken vil revurdere sin målemetode, dersom særlige forhold i de enkelte selskap skulle tilsi at verdivurderingsmetodene bør revurderes. Konkrete transaksjoner knyttet til aksjene i de respektive selskap vil også medføre en revurdering av bankens verdsettelsesmetode.


Note 15

Obligasjonsgjeld

Isinnr.: Rentevilkår Rentesats Forfall Mill.
F‐lån, Norges Bank, (gjeld til kredittinst) Styringsrenten+,30 0,30 % mar.21 200
NO0010735517, Obligasjon Fast sats 2,44 % mai.21 150
NO0010823446, Obligasjon Nibor3m + 0,5 0,73 % sep.21 160
NO0010815061, Obligasjon Nibor3m + 0,6 0,94 % jan.22 400
NO0010853534, Obligasjon Nibor3m + 0,41 0,64 % mai.22 150
NO0010871122, Obligasjon Nibor3m + 0,65 0,96 % des.24 350
NO0010893472, Obligasjon Nibor3m + 0,51 0,78 % sep.23 150
NO0010865082, Obligasjon Nibor3m + 0,66 0,95 % sep.24 200
NO0010915218 Obligasjon Nibor3m+0,51 1,02 % mar.26 200
NO0010864754, fondsobl. Nibor3m + 3,7 3,99 % sep.24 35
NO0010796550, fondsobl. Nibor3m + 3,5 3,77 % jun.22 80
NO0010850084, ansvarlig lån Nibor3m + 1,7 2,04 % apr.29 150
Sum obligasjonsgjeld 2.225

Note 16

Netto renteinntekter

Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til effektiv rentes metode 2020 2019
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak 3 729 305 9 618 666
Renteinntekter av utlån til og fordringer på kunder 305 469 169 336 748 623
Renteinntekter fra rentebærende verdipapir 0 21 603 945
Øvrige renteinntekter (avkastn. andeler) 1 943 773 0
Sum renteinntekter på finansielle eiendeler målt til effektiv rentes metode 311 142 247 367 971 234
Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat
Renteinntekter fra rentebærende verdipapir 15 584 816
Sum renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat 15 584 816 0
Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over OCI 0 0
Sum renteinntekter 326 727 063 367 971 234
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Rentekostnader på gjeld til kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 1 697 737 934 133
Rentekostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 62 805 633 99 865 650
Rentekostnader beregnet på utstedte verdipapirer 32 853 602 40 962 330
Andre rentekostnader 7 168 842 6 510 147
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost 104 525 814 148 272 260
Rentekostnader beregnet på finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi 0 0
Øvrige rentekostnader 0 0
Sum rentekostnader 104 525 814 148 272 260
Netto renteinntekter 222 201 249 219 698 974

Note 17

Netto provisjonsinntekter

Provisjonsinntekter 2020 2019
Garantiprovisjon 4.803.498 5.490.661
Verdipapirformidling og forvaltning    
Betalingsformidling 14.370.389 17.161.452
Kredittformidling (prov. Verd og Brage) 12.920.770 11.642.336
Provisjon Forsikringstjenester 6.493.729 4.599.876
Andre gebyrer (leasing, vipps, Norne, bankgebyrer) 7.354.068 7.872.187
Sum provisjonsinntekter 45.942.454 46.766.512
Provisjonskostnader 5.269.802 5.756.369
Netto provisjonsinntekter 40.672.652 41.010.143

Note 18

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 2020 2019
Netto gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 1.452.212 1.717.104
Netto verdiendring på utlån 0 0
Netto urealisert gevinst/tap på obligasjoner ‐754.072
Netto realisert gevinst/tap på obligasjoner, ansvarliglån, fondsobl. 443.886 1.945.035
Netto urealisert gevinst/tap på rentebærende papirer 85.879 1.723.680
Netto urealisert gevinst/tap på aksjer 27.391.073 0
Netto realisert gevinst aksjer 940.862 0
Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 29.559.840 1.495.749

Note 19

Klassifisering av finansielle instrumenter

Eiendeler Finansielle eiendeler og gjeld vurder til amortiser kost Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultat (FVTPL) Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat (FVOCI) Sum 31.12.20
Kontanter og kontantekvivalenter 379 140 841 379 140 841
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 373 138 083 373 138 083
Utlån til og fordringer på kunder 3 978 520 736 5 765 408 838 9 743 929 574
Rentebærende verdipapirer 1 266 543 050 1 266 543 050
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 264 650 112 264 650 112
Andre eiendeler til amortisert kost (anleggsmidler, annen gjeld ol) 97 362 529 97 362 529
Sum eiendeler 4 828 162 189 1 531 193 162 5 765 408 838 12 124 764 189
Gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 203 239 938 203 239 938
Innskudd og andre innlån fra kunder 8 393 261 333 8 393 261 333
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 757 846 839 1 757 846 839
Annen gjeld 32 961 000 32 961 000
Avsetninger 42 452 628 42 452 628
Ansvarlig lånekapital 149 751 847 149 751 847
Sum gjeld 10 579 513 585 0 0 10 579 513 585

Note 20

Overgang til IFRS

Tabellen under viser målekategori de ulike finansielle eiendelene og forpliktelsene har under IFRS på overgangstidspunktet til IFRS 01.01.2020

31.12.2019 01.01.2020
Finansielle eiendeler Måling etter årsregnskaps forskriften Målekategori etter IFRS 9
Kontanter og forringer på sentralbanker AK AK
Fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak AK AK
Utlån til og fordringer på kunder AK AK/FVTOCI
Rentebærende verdipapirer LVP FVTPL
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter LVP FVTPL
Sum finansielle eiendeler
Finansiell gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak AK AK
Innskudd og andre innlån fra kunder AK AK
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer AK AK
Unytta kreditter til kundar AK AK
Garantier til kundar AK AK
Sum finansiell gjeld

Nedskrivninger på finansielle eiendeler, ubenyttede kredittrammer og garantier etter NGAAP per 31.12.2019 og IFRS per 01.01.2020:

31.12.2019 01.01.2020 01.01.2020 01.01.2020 01.01.2020
Nedskrivning etter utlåns-forskriften Nedskriv-ning etter IFRS 9
Nedskrivninger Steg1 Steg 2 Steg 3 Sum 1-3
Utlån til og fordringer på kunder 42 894 354 14 019 286 11 773 435 19 728 518 45 521 239
Ubenyttede kredittrammer til kunder 897 551 232 897 2 339 1 132 787
Garantier til kunder 824 344 481 803 19 941 1 326 088
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner 0
Sum nedskrivninger 42 894 354 15 741 181 12 488 135 19 750 798 47 980 114
Bokført som reduksjon av balanseposter 42 894 354 14 019 286 11 773 435 19 728 518 45 521 239
Bokført som avsetning på gjeldspost xxx 0 1 721 895 714 700 22 280 2 458 875

 

Avstemming av overgangseffekter Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2019 iht. NGAAP                  1 406 291 315
Korrigering hybridkapital, feilført                                      1 972
Verdiendringer på utlån til kunder –                          1 133 762
Verdiendring på rentebærende verdipapirer                            1 644 617
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter (aksjer) 33 200 438
Verdiendring på ubenyttede kredittrammer og garantier                            1 593 394
Egenkapital 01.01.2020 iht. IFRS                  1 441 597 974

 

Eiendeler NGAAP 31.12.2019 Reklassi-fisering Endret måling IFRS 01.01.2020
Kontanter og kontantekvivalenter 81 660 000 81 660 000
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 413 163 000 413 163 000
Utlån til og fordringer på kunder 9 278 453 917 459 632 9 278 913 549
Rentebærende verdipapirer 972 990 259 1 644 617 974 634 876
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 198 666 700 33 200 438 231 867 138
Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter 0
Immaterielle eiendeler 5 762 180 5 762 180
Investeringseiendom 33 691 048 33 691 048
Varige driftsmidler 35 601 582 35 601 582
Andre eiendeler 12 335 668 12 335 668
Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salg 0
Sum eiendeler 11 032 324 999 0 35 304 687 11 067 629 686

 

Gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 3 301 507 3 301 507
Innskudd og andre innlån fra kunder 7 949 274 845 7 949 274 845
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 454 046 346 1 454 046 346
Finansielle derivater 0
Annen gjeld 61 148 926 61 148 926
Avsetninger 8 585 335 8 585 335
Ansvarlig lånekapital 149 676 724 149 676 724
Fondsobligasjonskapital 114 998 028 -114 998 028 0
Forpliktelser inkludert i avhendingsgrupper klassifisert som holdt for salg 0
Sum gjeld 9 741 031 711 -114 998 028 0 9 626 033 683

 


Note 21

Anleggsmidler

 

   

Maskiner

 

Inventar

 

Innredning

 

Kjøretøy*

 

Software

 

Bygninger

Teknisk

innstallasjon

 

Sum

Anskaffelseskost 01.01.20 2.339.046 2.009.282   2.264.150 5.762.180 22.947.913 6.041.192 41.363.763
Omgruppert ‐1.249.766       1.249.766      
Tilganger 2020 665.919 215.031 419.083 0 2.787.913 0 0 4.087.946
Avgang til avskrevet verdi

Avskrivninger 2020

 

‐335.560

 

‐525.810

 

‐36.133

0

‐737.615

 

‐2.685.493

 

‐623.910

 

‐554.815

0

‐5.499.335

Bokført verdi 31.12.20 1.419.639 1.698.503 382.950 1.526.535 7.114.366 22.324.004 5.486.377 39.952.374
* det er bokført gevinst på kjøretøy på kroner 320 000 i 2020

 

Økonomisk levetid 5 år 7 år 5 år 5 år 5 år 50 år 10 år
Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær

 


Note 22

Kapitaldekning

Det absolutte lovkrav til ansvarlig kapital er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det gjennom CRD IV innført nye krav til ren kjernekapital basert på tilleggskrav som medfører at sparebanker som Haugesund Sparebank har hatt krav til ren kjernekapital på 11,5 % fra medio 2016 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1,5 %. Motsyklisk bufferkrav økte ytterligere med 0,50 prosentpoeng fra utgangen av 2017, slik at minimumskravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank nå utgjør 12,0 %. Ved maks motsyklisk buffer, 2,5 % vil kravet øke til 12,5 %. Motsylisk buffer ble 13. mars 2020 senket til 1,00 % og kapitalkravet blir 11,0 % Systemviktige banker (de største bankene i Norge) har ytterligere krav til kapitaldekning 2 % systemrisikobuffer.

Som ledd i oppfølgingen av bankens ICAAP kan Finanstilsynet fastsette høyere krav til bankens kapitaldekning enn det som bankene selv vurderer som et forsvarlig nivå. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen normalt løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål skal oppfylles med god margin. Våren 2017 meddelte Finanstilsynet sin nye kapitalforventning til Haugesund Sparebank basert på de nye reglene, og banken fikk et SREP tillegg på 2,9 %. Dette gjør at banken har et krav til ren kjernekapital på 13,9 % som banken skal oppfylle pr. 31.12. 2020 både på konsolidert og på morbank nivå. Eierandel i Verd boligkreditt ble konsolidert med bankens kapitaldekning fra 1. kvartal 2017. Fra 1. kvartal 2018 har også eierposter på under 10 % i finansielle samarbeidsselskaper blitt konsolidert inn i kapitaldekningen. Dette svekker bankens samlede kapitaldekning, og banken har tatt høyde for dette i sin samlede kapitalplanlegging.

Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse.

Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5 % av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån. Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden begge fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen.

Ansvarlig kapital: 2020 2019
Sum egenkapital 1.545.251.042 1.290.451.180
Fradrag goodwill

Fradrag forsiktighetsbasert verdiansettelse

Fradrag hybridkapital

‐7.114.367

‐7.307.034

‐115.000.000

‐5.762.180
Sum ren kjernekapital 1.415.829.641 1.284.691.019
Hybridkapital 115.000.000 114.998.028
Sum kjernekapital 1.530.829.641 1.399.689.047
Ansvarlig lånekapital (etter fradrag aktiverte kostnader) 149.751.847 149.676.724
Sum ansvarlig kapital 1.680.581.488 1.549.365.771
Overskudd av ansvarlig kapital i forhold til lovkrav ( 8 %) 1.167.440.916 1.072.195.131
Beregningsgrunnlag:
Regnskapsposter/utenombalanseposter 6.414.257.147 5.964.633.000
Operasjonell risiko 469.904.375 445.579.000
Beregningsgrunnlag: 6.884.161.522 6.410.212.000
Kapitaldekning i %:
Ansvarlig kapital i % av beregningsgrunnlag 24,41 % 24,17 %
kjernekapital i % av beregningsgrunnlag 22,24 % 21,84 %
Ren kjernekapital i % av beregningsgrunnlag 20,57 % 20,04 %
Uvektet kjernekapitalandel 12,18 % 12,11 %
Beregningsgrunnlag for banken, fordelt på engajementskategorier 2020 2019
Lokale og regionale myndigheter 20.414.477 11.294.000
Institusjoner 75.199.055 98.613.000
Foretak 308.804.787 386.873.000
Massemarkedsengasjementer 104.477.142 176.000
Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 4.752.785.110 4.715.799.000
Forfalte engasjementer 297.627.492 171.888.000
Engasjementer med høy risiko* 168.273.928
Obligasjoner med fortrinnsrett 83.307.396 72.367.000
Andeler i verdipapirfond 34.465.659 3.236.000
Egenkapitalposisjoner 427.420.553 354.442.000
Øvrige engasjementer 141.481.548 149.945.000
Samleg beregningsgrunnlag for kredittrisiko 6.414.259.167 5.964.633.000
Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko 469.904.375 445.579.000
Samlet beregningsgrunnlag 6.884.163.542 6.410.212.000
Konsolidert kapitaldekning med Verd (19,27 %) og Brage (3,1 %) 2020 2019
Sum ren kjernekapital 1.412.139.016 1.291.882
Sum kjernekapital 1.542.777.116 1.412.528
Sum ansvarlig kapital 1.713.302.963 1.584.547
Sum beregningsgrunnlag 7.618.370.461 7.055.909
Ren kjernekapital 18,54 % 18,31 %
Kjernekapital 20,25 % 20,02 %
Ansvarlig kapital 22,49 % 22,46 %
Uvektet kjernekapital 10,44 % 10,43 %
*Banken har implementert 150 % risikovekt i bergningsgrunnlaget på finansiering av spekulativ investering i fast eiendom

Note 23

Pensjonskostnader

I 2016 ble ytelsesordningen som alternativ avskaffet i banken, og banken gikk over til en full innskuddsbasert pensjonsordning for alle med unntak av langtidssykemeldte og ektefellepensjon for tidligere leder av banken. Banken har pr. 31.12.2020 ingen gjenværende medlemmer i ytelsesordningen. Banken har valgt de høyeste innskuddssatsene som nå er tillatt i innskuddspensjonsordningen, 7 % for inntekt mellom 0 G og 7,1G og 25,1 % mellom 7,1G og 12 G. I tillegg har banken en tilleggs kompensasjon som pensjon over drift for ansatte som kom spesielt ugunstig ut ved overgangen til innskuddspensjon.

Innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen. Den resterende ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet.

Banken er med i AFP ordningen for bank og finans. Dette er en livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Ordningen skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen ble faset ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fylte 67 år, og er avviklet.

Årets pensjonskostnader fremkommer slik: 2020 2019
Rentekostnad av påløpte pensjonsfork\pliktelser 13.410 30.900
Administrasjonskostnader 19.500
kostnadsført arbeidsgiveravgift

planendring

1.817 300

‐205.500

Sum beregnede pensjonskostnader sikret ordning 15.227 ‐154.800
innskuddspensjon, AFP, ensjon oer drift 6.115.128 6.287.205
Kompensasjonsordning over drift 601.615 1.258.612
Totale bokførte pensjonskostnader 6.716.743 7.545.817
Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser 2020 2019
Forpliktelse kompensasjonsordning alle ansatte 4.880.231 4.278.616
Pensjonsforpliktelser kollektiv ordning 4.880.231 4.278.616
Pensjonsforpliktelser servicepensjon adm. Banksjef 2020 2019
Estimerte påløpte pensjonsforpliktelser servicepensjon inkl. arb.avg 215.939 224.925
Estimerte påløpte tilleggspensjonsforpliktelser adm. Banksjef inkl. avg 4.785.825 3.770.794
Kursregulering fond banksjef 333.531 311.000
Pensjonsforpliktelser servicepensjon/adm.banksjef inkl. avg 5.335.295 4.306.719
Sum pensjonsforpliktelser alle ordninger inkl. arb.avg 10.215.527 8.585.336

Note 24

Godtgjørelser til ansatte og tillitsvalgte:

Forstanderskapet:

Lån/sikkerhets-stillelse Honorarer Medlem: Lån/sikkerhets-stillelse Honorarer
Leder Gunvor Bakke 3 367 938 47 998 Marit Øverland Ilstad 0
Nestleder Tønnes B. Tønnessen 8 503 Trygve Hebnes 3 233 198 2 500
Solfrid Hjortland Kinn 0
Medlemmer i forstanderskapet Olav Granberg 2 500
Berit Gjellesvik 5 000 Irene Stuhaug 2 500
Elisabeth Haugen Skeie 1 770 093 0 Eli Margrethe Hauge 2 500
Torunn Kaasamoen 2 500  Sigmund Lundal 301 690 16 999
Leif Aalvik 20 504 Kjell Helgesen 198 498 2 500
Vibeke Bjerkvig 6 882 029 5 000 Kirsten Sylvi Gloppen 2 500
Nils Konrad Bua 2 849 287 2 500 Johannes Tor Geir Johansen 2 500
Arild Bjordal 2 500 Svein Bjarte Holten 1 646 265 2 500
Sigmund Lundal 16 999 Bjarne Laastad 2 500
Steinar Strand 7 500 Tore Fremmersvik 7 732 331 62 503
Kjersti Skogland Urrang 2 500 Marit Synnøve Frantsen 613 125 2 500
Mari Kjølstad Tenden 2 500 Eyvind Iversen 1 944 115 2 500
Morten Hedegaard larsen 2 500 Hilde Marie Juul 2 250 305 7 500
Finn Nistad 2 500 Anne-Lise Liestøl 4 802 326 26 496
Ingfrid Nilssen 0 Wenche Endresen 2 879 320 2 500
Kåre Breivik 5 735 363 2 500 Paal Nebylien 4 365 682 19 831
Elisabeth Velde 4 235 472 2 500 Rolf Lillehammer 3 586 890 9 165
Grethe Solheim 1 277 874 2 500 Johannes Helgevold 0
John Kongshavn 5 000
Francisco Munoz 1 789 793 0
Styret:
Styrets leder John Erik Hagen 2 512 566 162 246
Styrets nestleder Benedicte Storhaug 118 998
Styremedlemmer
Marius Selsø Håkonsen 2 552 192 98 004
Liv Reidun Grimstvedt 104 004
Jone Tveit 104 004
Marit Øverland Ilstad 8 733 847 88 502
Fra de ansatte:
Hans Olav Omland 1 334 439 104 004
Merethe Hansen 6 513 142 104 004
Fast møtende varamedlem:
Tore Fremmersvik 7 732 331 62 503
Reivsjonshonorar:                        735 224
Lån til bankens øvrige ansatte: 154 192 946

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2020 vært lavere enn normrenten, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

Lønn til ledelsen:

Lån Lønn Annen Godt‐gjørelse Pensjons‐kostnader  Bonus 2020
Adm. Banksjef Bente Haraldson Syre 3.777.045 1.650.200 180.061 1.105.037 24.465
Banksjef Torstein Langeland 5.010.256 1.205.898 218.394 270.502 24.465
Banksjef Rolf Lillehammer 3.586.890 798.711 15.203 104.391 24.465
Banksjef Tove Sternhoff 2.135.901 441.666 63.894 163.636 24.465
Leder økonomi, Finans og HR Steffen Næss 3.824.142 1.005.400 186.293 196.566 24.465
Leder digitale kanaler og kundeopplevelser Lillian Medby Morisbak 7.147.884 895.000 20.280 102.165 24.465
Leder for risikostyring og compliance Thor Krukhaug   872.500 18.122 89.844 24.465

Aldersgrense for adm. banksjef er som for andre ansatte. Adm. banksjef er medlem i bankens ordinære pensjonsordning for alle ansatte, jf. note 8.c. I tillegg er det avtalt rett til førtidspensjonering fra fylte 62 år. Det er inngått en usikret pensjonsavtale med 42 % av bruttolønn i løpende innskudd til denne pensjonsavtalen, frem til 62 år.

Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder.


Note 25

Verdipapirer

Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen ”holde til forfall” obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi.

Portefjølje obligasjoner, pengemarkedsfond, statspapirer og OMF fordelt etter risikovekt og børsnotering

Type papir Andel børsnotert Risikovekt Anskaffelse-kost Markeds/ bokført v.
Pengemarkedsfond 100 20/5                      297 723 012            297 914 491
Obligasjoner 100 20                         49 900 390               50 044 228
OMF 100 10                      832 628 500            836 241 189
Statspapirer 100 0                         84 294 650               82 880 470
Egenkapitalbevis 0 100                                133 368                      155 533
SUM                  1 264 679 920        1 267 235 911

 


Note 26

Ikke børsnoterte aksjer

Aksjer: Org.nr Antall Eierandel Bokført verdi/markeds-verdi Kostpris
BALDER BETALING AS 918693009 610808 2,93 % 11 379 353 11 951 549
Brage Finans AS 995610760 4245332 3,10 % 59 334 028 47 310 267
Eiendomskreditt AS 979391285 93555 3,04 % 14 492 089 9 684 520
Eiendomsmegler A AS 893527702                                 155 31 % 1 340 508 1 340 508
Eksportfinans ASA 8