Landet har vært gjennom en av de største nedgangskonjunkturene siden andre verdenskrig, med rekordhøy arbeidsledighet og et brått fall i verdiskapingen. Samlet sett har norsk økonomi klart seg relativt bra sammenlignet med øvrige vestlige land. Norges Bank ser for seg et betydelig oppsving i 2021 etter hvert som vaksineringsprogrammet rulles ut og de statlige restriksjonene trekkes tilbake.

Global Utvikling 

Koronapandemien og dets konsekvenser har vært den dominerende faktoren i verdensøkonomien i snart ett år. Den andre bølgen av viruset har i høst ført til nye strenge restriksjoner, og satte en brems på den globale gjeninnhentingen. Flere vaksinasjonsprogrammer har blitt godkjent i USA og i EU, og det rettes stor innsats mot en rask utrulling. Det er imidlertid usikkerhet forbundet med tempoet for utrulleringen, vaksinenes varighet og potensielle nye mutasjoner av viruset. Det medfører at det kan ta tid før den globale økonomien bedres betydelig og kommer tilbake til BNP-nivåer før krisen.

For å bekjempe den økonomiske nedturen har det blitt igangsatt massive penge- og finanspolitiske tiltak. Dette har bidratt til å redusere risikoen for enda flere konkurser, tap av arbeidsplasser og finansiell uro.

På verdensbasis har husholdningenes sparing økt betydelig gjennom krisen, som følge av stimulansepakker og begrensede muligheter til konsum ved nedstenging av samfunnet. Det er dermed ventet en rask økning i konsumet etter hvert som økonomiene åpner og usikkerheten reduseres.

Norsk økonomi

I det korte bildet har de statlige restriksjonene i bekjempelsen av viruset en nedkjølende effekt på norsk økonomi. Samtidig ble det gjennom fjoråret iverksatt en rekke kraftfulle tiltak for å stimulere økonomien. Norges Bank hadde tidligere økt styringsrenten fra 0,5 prosent til 1,5 prosent, noe som ga mer potensiale for kraftfulle tiltak gjennom ordinær pengepolitikk. I 2020 ble styringsrenten senket i tre omganger, ned til rekordlave 0 prosent.

I tillegg til en rekordlav styringsrente har også finanspolitikken blitt innrettet svært ekspansivt. Tiltak som for eksempel innføringen av kompensasjonsordningen har bidratt til at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet forventes å ende på 392,5 milliarder kroner, tilsvarende 12,3 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Endringen målt mot 2019 (budsjettimpulsen) indikerer en ekspansiv effekt på 4,5 prosent. For 2021 er det forventet at budsjettet skal bidra med en kontraktiv impuls inn i norsk økonomi.

Norsk Fastlands-BNP falt med om lag 3,4 prosent i 2020. Norges Bank ser for seg en økning på 3,7 prosent i 2021 og 3,1 prosent i 2022. Sentralbanken knytter sine prognoser for en rask gjeninnhenting med økt konsum i husholdningene, økte boliginvesteringer og offentlig etterspørsel. Derimot trekker petroleumsinvesteringer og foretaksinvesteringer ned utviklingen i verdiskaping i 2021. Norges Bank viser videre til at den underliggende inflasjonen er over målet, men at styrkingen av kronen og utsikter til lav lønnsvekst vil bidra til at prisveksten avtar fremover. Boligmarkedet opplevde gjennom fjoråret en sterk prisvekst, godt hjulpet av det lave rentenivået. Norges Bank har uttalt at en lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Utviklingen i boligmarkedet og husholdningenes gjeldsbelastning vil dermed isolert sett kunne bidra til et høyere rentenivå etter hvert.

Norges Bank har kommunisert at styringsrenten vil bli liggende på dagens nivå en god stund fremover, og har i rentebanen signalisert at renten vil øke gradvis fra første halvår 2022. Samtidig vises det til at størrelsen på tilbakeslaget i økonomien og vesentlig usikkerhet rundt veien videre tilsier at styringsrenten vil holdes på dagens nivå helt til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres.

Situasjonen i Haugesundregionen

Arbeidsmarkedet

Koronaepidemien er hovedårsaken til at arbeidsledigheten i Norge økte kraftig i 2020. Ved utgangen av 2020 var 3,8 prosent av arbeidsstyrken i Norge registrert som helt ledige mot 2,2 prosent året før. Ifølge tall fra NAV var 3,5 prosent ledige av den totale arbeidsstyrken i Rogaland. Ved utgangen av 2020 var 3,6 prosent av arbeidsstyrken i Haugesund ledige mot 2 prosent året før. De øvrige kommunene i Nord-Rogaland hadde en ledighet på mellom 1,1 og 2,8 prosent. Bømlo og Sveio hadde en ledighet ved utgangen av 2020 på henholdsvis 2,5 og 1,9 prosent. At Haugesund har høyere ledighet enn de øvrige kommunene i regionen henger naturligvis sammen med byens næringssammensetning i form av flere hoteller og restauranter enn det vi finner ute i distriktene. Arbeidsledigheten i det nye Vestland utgjorde ved utgangen av året 3,6 prosent av arbeidsstyrken. (Kilde: NAV)

Den maritime næring

Ifølge tall fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, hadde bedriftene i foreningens nedslagsfelt en nedgang i omsetningen i fjor på 1,6 prosent. Samlet omsetning i 2020 endte på 47,9 milliarder kroner. Tallene er basert på opplysninger fra medlemsbedrifter i Maritimt Forum og dekker Nord-Rogaland og «Sunnhordland» inkludert Austevoll. Den maritime næringen i Haugesund omsatte i 2020 for 20,15 milliarder kroner, en økning på 7 prosent fra året før. Når det gjelder rederiene i regionen, så hadde disse totalt 8.730 ansatte, en nedgang på 485 fra året før. I 2020 var det 768 ansatte ved rederikontorene, en nedgang på 148 personer fra året før. Rederiene i regionen omsatte i 2020 for 24,5 milliarder kroner, som er en økning på 6,2 prosent fra året før. Ved utgangen av 2020 besto den lokale flåten av 358 skip – en nedgang på 22 skip fra året før.

Verftsindustrien

Den lokale verftsindustrien omsatte for 13,3 milliarder kroner i 2020. Det er en nedgang på 15,3 prosent fra året før. Antall sysselsatte i verftsindustrien økte imidlertid i fjor med 101 årsverk til 4.331.

Aibel Haugesund er den største verkstedbedriften i regionen og hadde 1.750 egne ansatte ved utgangen av 2020. Det er nøyaktig samme antall som året før. Tross korona-epidemien ble 2020 et godt år for Aibel Haugesund med høy aktivitet både i verkstedhallene og i dokken. Siden sommeren 2018 har byens største industribedrift hatt et stort prosjekt i den store tørrdokken i forbindelse med rehabilitering av lagringsfartøyet ”Njord Bravo”. Formålet med prosjektet er å øke fartøyets levetid. ”Njord Bravo” skulle vært ferdig sommeren 2020, men er blitt nesten ett år forsinket. Mer arbeid enn forventet og utfordringer i forbindelse med koronaepidemien gjør at ”Njord Bravo” først vil bli levert oppdragsgiver Equinor i løpet av mai 2021. Av andre store oppdrag i 2020 kan nevnes byggingen av en ny modul til Snorre A- plattformen. Det første stålet til Johan Sverdrup 2 ble kuttet våren 2019. Dette prosjektet har gitt arbeid til både ingeniører og produksjonsarbeidere. Byggingen av Sverdrup fase 2 har pågått i 2020 og vil gi arbeid ved Aibel også i 2021. Et annet stort prosjekt for Aibel i 2021 er oppgradering av det nederlandske flytende produksjons- og lagringsskipet ”Haewene Brim” som siden 1999 har vært i drift på britisk sektor i Nordsjøen. Oppgraderingen skal forlenge skipets levetid. Så snart lagringsskipet ”Njord Bravo” forlater Aibel i mai, vil ”Haewene Brim” overta plassen i dokken. I tillegg til de mange ansatte ved anlegget på Risøy har Aibel Haugesund både ingeniører og operatører tilknyttet de kontinuerlige modifikasjons- og vedlikeholdsoppdragene for Equinor på ulike installasjoner i Nordsjøen og ved Kårstø- anlegget. Mens verftet på Risøy de siste 40 årene har bygget moduler til oljeindustrien, har Aibel det siste året fått oppdrag innen det voksende vindmølleenergimarkedet. I mai 2019 signerte Aibel kontrakt for bygging av omformerplattformen Dolwin 5 for tysk sektor. Plattformen skal bygges i Singapore, men utrustes ved Aibels verft i Haugesund. I oktober 2019 signerte Aibel kontrakt for bygging av to omformerplattformer som skal plasseres utenfor kysten av Storbritannia. Aibel har også opsjon på levering av en tredje plattform til samme selskap. Plattformdekkene skal bygges ved Aibels verft i Thailand for deretter å bli transportert til Haugesund i 2023 for ferdigstillelse. Vindmølleprosjektene gir mye arbeid også når det gjelder ingeniørtjenester.

Det familieeide industrikonsernet Westcon Group i Ølensvåg hadde i 2020 en omsetning på 2 milliarder kroner, mot 2,8 milliarder kroner året før. Antall fast ansatte gikk ned med 50 slik at konsernet i dag har rundt 800 ansatte. Over halvparten av disse er tilknyttet anlegget i Ølensvåg. I tillegg har Westcon 30 lærlinger. Bygging og ombygging av ferjer er blitt et nytt satsingsområde for Westcon. I 2019 fikk Westcon kontrakt med ferjeselskapet Norled på bygging av to åtti meter lange ferjer. Skrogene bygges i Tyrkia, mens de utrustes ved Westcon i Ølensvåg. Den første av ferjene ankom Ølensvåg i september 2020. Det blir en såkalt hybridferje, det vil si at den kan opereres som en helelektrisk ferje med diesel som reservedrivstoff. Den andre ferjen ankom fra Tyrkia tidlig i januar i år. Denne ferjen blir den første i verden med hydrogendrift. I løpet av 2021 skal Westcon i Ølensvåg også bygge om to ferjer for Bastøy-Fosen-sambandet. Mer presist så skal de bygges om slik at de kan opereres

helelektrisk med diesel som reservedrivstoff. I tillegg har Westcons verft i Florø fått kontrakt med Fjord 1 for ombygging av tre av deres store ferjer slik at også de kan opereres helelektrisk med diesel som reservedrivstoff.

Kårstø

Både i form av faste arbeidsplasser og investeringer er Kårstøanlegget i Tysvær blant bærebjelkene i det lokale næringslivet. Siden oppstarten i 1985 er det investert for rundt 56 milliarder kroner i landanlegget på Kårstø. Kårstø-anlegget prosesserer verdier for rundt 220 millioner kroner hver dag. Den første gassen fra Sverdrup-feltet ankom Kårstø høsten 2019.

Dette feltet forsynes av strøm fra Haugsneset som ligger like ved Kårstø-anlegget. Høsten 2021 vil omformerstasjonen på Haugsneset være helt ferdig utbygd. Fra 2022 vil flere felt i Nordsjøen være forsynt med strøm herfra. På selve Kårstøanlegget har Equinor i dag i underkant av 700 fast ansatte. I tillegg kommer rundt 400 ansatte fra innleide firmaer som driver med vedlikehold eller har støttefunksjoner tilknyttet anlegget. I tillegg til arbeidsplasser ved både Kårstø og Bygnes, gir Kårstøanlegget og rørledningene store inntekter til de berørte kommunene på Haugalandet i form av eiendomsskatt.

Hydro

Hydro Karmøy fikk en kraftig resultatforbedring i 2020. Et negativt resultat i 2019 ble snudd til et positivt resultat i 2020 på 225 millioner kroner. Hovedårsaken til det gode resultatet er økte aluminiumspriser og høy kurs på euro og dollar. Samlet hadde metallverket og valseverket en omsetning i 2020 på 7.106 millioner kroner. Det er en nedgang på 254 millioner kroner i forhold til 2019. Både metallverket og valseverket bidro til det positive resultatet. I tillegg til stigende aluminiumspriser og høy kurs på euro og dollar, kan både metallverket og valseverket vise til stabil drift.

Fremgangen er størst for metallverket som har snudd et negativt resultat i 2019 på minus 295 millioner til 171 millioner kroner i pluss for 2020. Valseverket hadde et overskudd i 2020 på 54 millioner kroner mot 68 millioner kroner i 2019. Ved utgangen av 2020 hadde Hydro Karmøy 783 fulltidsansatte ved metallverket og valseverket, en nedgang på 11 fra året før. Det ble i 2019 produsert 267.539 tonn primæraluminium ved Hydro Karmøy. Det er 4 prosent økning fra året før. Ved utgangen av 2020 fikk Hydro Karmøy verifisert at den nye teknologien i pilotfabrikken som ble etablert i 2018 fungerer som forventet. Pilotanlegg produserer aluminium med om lag 15 prosent lavere energiforbruk pr kilo aluminium enn verdensgjennomsnittet. CO-2-utslippene fra pilotanlegget er betydelige lavere.

Handel

Med unntak av Amanda Storsenter, hadde de store kjøpesentrene i regionen økt omsetning i 2020. Amanda Storsenter hadde en omsetning på 1071 millioner i 2020. Det er en nedgang på 9,2 prosent fra året før. Amanda Storsenter er likevel Haugalandets største kjøpesenter. Oasen omsatte i 2020 for 998,6 millioner kroner. Det er en økning på 75 millioner kroner fra året før eller 8 prosent. Deler av den økte omsetningen kan forklares med at sportskjeden XXL flyttet til Oasen juni 2019. Mens omsetningen til Oasen for 2019 hadde 7 måneder med XXL, har den for 2020 fått 12 måneder. Sports- og fritidsutstyr er blant de næringer som har hatt sterkest vekst i 2020. I tillegg til XXL har Oasen også Intersportkjeden i sin portefølje.

Manglende reisevirksomhet gjorde at Vinmonopolet på landsbasis økte sin omsetning med 40 prosent i 2020. Den kraftige veksten har også Oasen fått merke. Vinmonopolet ved Oasen solgte i fjor 666.490 liter alkohol, en økning med 27 prosent siden året før. Markedet i Haugesund hadde en vekst på 11 prosent i 2020 og endte opp med en årsomsetning på 294 millioner kroner. En stor del av omsetningsveksten kan forklares med økt omsetning ved Vinmonopolet. Ved Vinmonopolet i Haugesund ble det i fjor solgt 684.589 liter alkohol, en økning på 26 prosent fra året før. Et senter som også hadde stor vekst er Aksdal Senter i Tysvær. Aksdal Senter omsatte i 2020 for 270 millioner kroner, en økning på 11,4 prosent fra året før. Det finnes ingen sammenlignbare tall for handelen i Haugesund sentrum.

Kommunikasjon og reiseliv

Reiselivet i Haugesundregionen ble sterkt påvirket av koronaepidemien. Dette gjelder spesielt anløp av cruiseskip. For 2020 var det ventet 71 cruiseskip til Haugesund med i alt opp mot

148.000 passasjerer. Med unntak av tre ble alle disse anløpene kansellert. Gjennom selskapet Destinasjon Haugesund & Haugalandet ble det i mai måned satt i gang kampanjer for å få både norske og danske sommerturister til regionen. Ifølge tall fra Destinasjon Haugesund & Haugalandet hadde regionen en vekst i antall overnattinger i sommer på 32 prosent, mens det på landsbasis i samme periode var en nedgang på 3 prosent. På grunn av reiserestriksjoner fikk Haugesund lufthavn, Karmøy 385.671 færre passasjerer i 2020 sammenlignet med året før. Selskapet Lufthavndrift overtok ansvaret for driften av Haugesund lufthavn, Karmøy fra Avinor i mai 2019. Etter flere år med synkende passasjertall fikk Haugesund lufthavn en ørliten vekst i 2019. Den positive trenden fortsatte i 2020 helt fram til midten av mars da det ble bråstopp i trafikken både innenlands og utenlands. Fra sommeren tok aktiviteten seg noe opp, men den samlede passasjertrafikken ved Haugesund lufthavn i 2020 gikk ned med 62 prosent. Nedgangen er på linje med sammenlignbare flyplasser med samme trafikkmønster som Haugesund lufthavn.

Hoteller

Overnattingsbransjen er blant de bransjene som ble hardest rammet av koronaepidemien. Hotellbransjen i Haugesund fikk likevel et relativt moderat fall i antall overnattinger sammenlignet med landet for øvrig. Mens antall overnattinger ved norske hotell gikk ned med 41 prosent i 2020, var reduksjonen ved hotellene i Haugesund på ”kun” 18 prosent. Den relativt gunstige utviklingen for hotellnæringen i Haugesund skyldes at noen av byens hoteller i fjor ble såkalte ”karantene-hoteller”. De mange utenlandske gjestearbeiderne ved Aibel Haugesund måtte bo på ulike hoteller i byen før de kunne flytte inn på Aibels egne brakkerigger på Risøy. Ved byens overnattingssteder ble det i fjor solgt 171.770 gjestedøgn mot 209.209 året før. Tross den store nedgangen i antall overnattinger er den gjennomsnittlige utnyttelseskapasiteten ved hotellene i Haugesund nesten uendret. Det skyldes for det første at Radisson Park Hotel Haugesund holder midlertidig stengt pga oppgradering i fjor samt at flere av hotellene i sentrum stengte ned i flere måneder. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå hadde Haugesund i fjor en hotellkapasitet på til sammen 1.567 senger fordelt på 794 rom. Den gjennomsnittlige romkapasiteten i 2020 var på 48 prosent mot 50 prosent året før. (Kilde: SSB)

Bilsalget

Etter mange år med nedgang i personbilsalget i Haugesund-regionen snudde den negative trenden i fjor. Det ble i 2020 solgt 2.912 personbiler på Haugalandet, en økning på 1,7 prosent fra året før. Det er salg av nullutslippsbiler som sørger for veksten. I fjor ble det solgt 1.652 såkalte nullutslippsbiler i regionen. Det er en økning på 33,8 prosent fra året før. Det betyr at 56,7 prosent av alle bilene som ble solgt i regionen er nullutslippsbiler. Salget av varebiler, lastebiler og busser økte med 6,8 prosent i 2020 til 969 enheter.

(Tallene er innhentet fra Opplysningsrådet for veitrafikken og omfatter kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Utsira, Etne, Bokn, Sveio og Bømlo.)

Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen hadde ved utgangen av 2020 ca. 17.000 studenter og 2.000 ansatte fordelt på fem steder, Førde, Sogndal, Bergen, Stord og Haugesund. Fag- og studentmiljøet i har vokst og utviklet seg de siste årene, og utgjør en viktig faktor for byens økonomi. I Haugesund er det for tiden rundt 1.700 studenter samt 200 ansatte.

Jordbruk

Vindafjord er fremdeles den største landbrukskommunen i regionen. I 2020 var det registrert 377 aktive gårdsbruk i kommunen hvorav 108 som mottok støtte for melkeproduksjon. Både antall aktive gårdsbruk og bruk med melkeproduksjon er likt som året før. I Tysvær gikk antall aktive gårdsbruk ned med ett til 254, mens antall melkekvoter økte med ett til 52. På Bømlo har antall aktive gårdsbruk gått opp med to til 111. Det var fire gårdsbruk på Bømlo som hadde melkekvoter i 2020, det samme som året før. I Sveio var det registrert 143 aktive gårdsbruk i 2020. Det er ett færre enn året før. 10 av gårdsbrukene har melkekvoter, det samme som året før. Haugesund er den kommunen på Haugalandet som har færrest aktive gårdsbruk. I 2020 er det registrert 27 aktive gårdsbruk i Haugesund hvorav tre har melkekvoter. Det er samme antall som året før.

Fiskeri

I 2020 ble det eksportert fisk fra Norge for 105,7 milliarder kroner, en nedgang på 1,4 prosent fra året før. Havbruksnæringen sto for 74,2 milliarder kroner, mens villfisknæringen sto for 31,5 milliarder kroner. Ved utgangen av 2020 var det registrert 281 fiskefartøy i Haugesundregionen. Det er fem færre fartøyer enn året før. Flest fiskefartøyer finner vi i Bømlo som har 118 fartøyer, mens Karmøy er nest størst med 86 fartøyer. 385 personer i Haugesundregionen sto ved utgangen av 2020 registrert med fiske som hovedyrke. Det er 5 flere enn året før. Karmøy og Bømlo er de største fiskerikommunene i regionen med henholdsvis 158 og 149 aktive fiskere.

Kulturliv

Haugesundregionen kan vise til et bredt og variert kulturtilbud. Haugesund Sparebank er samarbeidspartner for en rekke kulturarrangementer, og er en av hovedsponsorene for Den norske filmfestivalen og Den norske filmprisen Amanda. Koronaepidemien har hatt store konsekvenser for det lokale kulturlivet. Haugesund Folkebibliotek var stengt i fem måneder og viktige kulturarrangementer, festivaler og konserter ble avlyst.

Noen festivaler klarte imidlertid å gjennomføre sine arrangementer i begrenset omfang. En redusert utgave av Filmfestivalen ble gjennomført med et besøkstall på 6.035. Det er ca. 25 prosent av det som er normalt. Den tradisjonsrike Sildajazzen lot seg heller ikke stanse av koronaepidemien. I august klarte Sildajazzen å gjennomføre 40 tilpassede konserter/arrangementer med salg av til sammen rundt 3.000 billetter. Besøkstallene ved Haugesund kino lar seg ikke sammenligne med et normalår.

I koronaåret 2020 ble det solgt 75.346 billetter ved Haugesund kino. Til sammenligning ble det i ”normalåret” 2019 solgt 173.803 billetter.

Banken er også en viktig samarbeidspartner og sponsor for det øvrige lokale kultur-, idretts- og foreningsliv i Haugesund, Vindafjord, Tysvær, Bømlo, Sveio og fastlandssiden av Karmøy.