Note 2

Regnskapsprinsipper

Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:

Fra 2020 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.

Banken har valgt ikke å omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2. Det betyr at sammenligningstallene er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk med de unntak og tillegg som fulgte av bestemmelsene i forskrift om årsregnskap m.m. for banker mv. gjeldende t.o.m 31.12.2019. For en beskrivelse av regnskapsprinsippene gjeldende for 2019 vises det til note 10 i årsregnskapet for 2019.

I samsvar med Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har banken valgt å unnlate å anvende IFRS 16 Leieavtaler for regnskapsåret 2020 og i stedet anvende tidligere anvendte prinsipper.

I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:

IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3
IFRS 15.113-128
IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147

Nye standarder og fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2020

Overgangsnote IFRS fra årsregnskapet 2019, daværende note 10:

10.a Endringer i regnskapsprinsipper

En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
Derivater
Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater:

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsførers som renteinntekt eller rentekostnad.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Leieavtaler:

Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.

Nøkkeltall:

Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen.

10.b Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler

Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:

	Balanseført beløp etter IAS 39	Endring som følge av reklassifisering	Endring som følge av ny måling	Balanseført beløp etter IFRS 9
Note	31.12.2019			01.01.2020
Amortisert kost
Kontanter og fordringer på sentralbanker	81.660	–	–	81.660
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	413.163	–	–	413.163
Utlån til og fordringer på kunder	9.255.227	-4.668.623	612	4.587.216
Sum effekt amortisert kost	9.750.050	-4.668.623	612	5.082.039
Virkelig verdi over resultatet
Utlån til og fordringer på kunder	–	–	–	–
Sertifikater og obligasjoner	821.931	2.192	–	824.123
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	347.797	31.532	–	379.329
Sum effekt virkelig verdi over resultatet	1.169.728	33.724	0	1.203.452
Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med resirkulering
Utlån til og fordringer på kunder	–	4.668.623	–	4.668.623
Sum effekt virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med resirkulering	0	4.668.623	0	4.668.623
Sum finansielle eiendeler	10.919.778	33.724	612	10.954.114

Endring kapitaldekning

Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.

10.c Fordeling av tapsavsetning pr trinn

Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:

Bevegelser i avsetninger og nedskrivninger, kredittap	Forventet tap trinn 1	Forventet tap trinn 2	Forventet tap trinn 3	Individuelle nedskr.	Totalt
Inngående balanse, 01.01	0	0	0
Nye tap, balanseført (både amortisert og virkelig verdi)	10.601.614	7.974.731	1.186.980	20.641.430	40.404.755
Tap virkelig Verdi (trinn 1, avsetning tilbakeføres)	4.668.623				4.668.623
Ubenyttett kreditt	708.141	546.904	3.631		1.258.676
Garantier	670.328	184.455	11.066		865.849
Utgående balanse	16.648.706	8.706.090	1.201.677	20.641.430	47.197.903

Endring tapsavsetning	Tapsavsetning etter IAS 39 31.12.19	Endring som følge av reklassifisering	Endring som følge av ny måling	Tapsavsetning etter IFRS 9	Netto endring tap
Utlån og fordringer på kunder holdt til forfall under IAS 39 som skal måles til amortisert kost under IFRS 9	-43.141.430	4.668.623	2.736.675	-35.736.132
Ubenyttede kreditter	0		-1.258.676	-1.258.676
Garantier	0		-865.849	-865.849
Utlån og fordringer på kunder holdt til forfall under IAS 39 som skal måles til virkelig verdi over OCI under IFRS 9	0	-4.668.623		-4.668.623
Sum tapsavsetning pr 01.01.2019	-43.141.430	0	612.150	-42.529.280	-612.150

10.d Effekt av overgang til IFRS på egenkapital

Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.

Egenkapital pr. 31.12.19	1.291.293
Endring i tapsavsetninger som følge av overgang til IFRS 9	612
Endring i måling verdi aksjer som følge av overgang til IFRS 9	33.200
Endring i måling verdipapirer som følge av overgang til IFRS 9	2.192
Skatteeffekt av overgangen	-701
Omklassifisering av hybridkapital	115.000
Egenkapital pr. 1.1.20	1.441.598

Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også posteres mot egenkapitalen. Rentene er skattemessig fradragsberettiget.

Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor å ikke ta den med i egenkapitalnoten pr 01.01.20

Vedtatte standarder og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Vedtatte standardene og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt er ikke vurdert å ha vesentlig betydning for banken og derfor ikke nærmere omtalt her.

IFRS 16 vil som omtalt ovenfor bli tatt i bruk 1.1.2021. IFRS 16 fastslår at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler med lav verdi eller med en leieperiode kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken leier kun kontormaskiner og kontorlokaler. Banken forventer ingen vesentlige effekter på bankens regnskap ved å innføre IFRS 16.

Finansielle instrumenter

Klassifisering

Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
Derivater
Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Derivater

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).

Finansielle forpliktelser

Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost.

Måling

Første gangs innregning

Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Etter IFRS 9 innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs innregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene.

Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sin utlån i tre steg:

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering blir beregnet en tapsavsetning lik 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I steg 2 i tapsmodellen plasseres eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Engasjementer i trinn 2 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Engasjementer i trinn 3 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.

Bankens tapsmodell er ytterligere forklart i note 5.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.

Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.

Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.

Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.

Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.