Note 5

Kredittrisiko 

Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, samt at det er kredittrisiko i bankens beholdning av obligasjoner, sertifikater og finansielle derivater. Kredittrisiko er det vesentligste risikoen for banken og består i hovedsak av netto utlån til kunder, kontanter og fordringer på sentralbanker. Det knytter seg i tillegg kredittrisiko til utstedte finansielle garantier og lånetilsagn.

Bankens maksimale kreditteksponering per 31.12.2020:

31.12.2020
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 373.138
Utlån til kunder til amortisert kost 3.978.520
Utlån til kunder til virkelig verdi 5.765.408
Rentebærende verdipapirer 1.266.543
Andre eiendeler 14.796
Sum kredittrisikoeksponering balanseposter 11.398.450
Garantiforpliktelser 366.327
Innvilgede ubenyttede kreditter 339.112
Total kredittrisikoeksponering 12.103.844

For å redusere kredittrisikoen benyttes sikkerheter som kan være fysisk sikkerhet, garantier og kontantdepot. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan blant annet være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetenes verdi på BM legges til grunn en forventet realisasjonsverdi, noe som indikerer bruk av ulike reduksjonsfaktorer for ulike sikkerhetstyper. Sikkerhet på BM er i hovedsak eiendom og varige driftsmidler. På PM er sikkerhet i all hovedsak boligeiendom.

Nedenfor omtales styring og håndtering, samt måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen.

Risikoklasser

Ved etablering av et kundeforhold får kundene en score. Engasjementer i risikoklasse A har lavest risiko, mens engasjementer i risikoklasse K er misligholdte engasjementer. Det skilles mellom kunder innenfor privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM). Modellene valideres for sin forklaringskraft årlig og justeres om nødvendig.

Scoremodellen for PM-kunder gir kundene poeng basert på variabler. Kundene klassifiseres i klasse A-K ut fra poengene. For BM-kunder hvor banken har offentlig tilgjengelig regnskap benyttes en scoremodell med variabler som gir 0-100 poeng per kunde. For nyetablerte foretak uten avlagt regnskap eller kunder som ikke har avlagt regnskap benyttes en egen BM-modell med 3 variabler som setter søkelys på purringer, kassakreditter samt vurderinger fra inkassoselskaper.

Nedenfor er pd (propability of default) for hver risikoklasse vist for BM (bedriftsmarked) og PM (personmarked) de neste 12 måneder.

Risikoklasser BM

Risikoklasser PM

Risikoklasse PD Risikoklasse PD
A A 0,06 %
B 0,18 % B 0,17 %
C 0,37 % C 0,35 %
D 0,62 % D 0,60 %
E 1,00 % E 0,95 %
F 1,63 % F 1,56 %
G 2,50 % G 2,49 %
H 4,00 % H 3,77 %
I 6,50 % I 6,47 %
J 20,00 % J 18,80 %

Risikoklassifiseringen har betydning for oppfølgingsnivået til kunden, og inngår som et kriterium ved kredittvurdering og kredittbeslutning. Risikoklassifiseringen har også betydning for rentefastsettelsen. Endringer i risikoklassifiseringen har betydning ved vurdering av om det har skjedd en betydelig økning i kredittrisiko.

Nærmere om tapsgradsmodellen

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Banken fastsetter ulike tapsprosenter for ulike segmenter. Banken har valgt å dele opp i følgende segmenter; Personmarked, Bedriftsmarked og Lån overført til Vard.

 

Avsetningen til forventet tap fremkommer gjennom produktet av tapsgrad * faktor * sannsynlighet. Det er lagt til grunn 3 scenarioer hvor faktor og sannsynlighet varierer mellom scenarioene. Det er lagt til grunn basisscenario (forventet scenario), pessimistisk scenario og optimistisk scenario.

 

For 2020 har banken lagt til grunn følgende forutsetninger som gir tapsprosenter på 0,40 %, for BM, 0,15 % PM og 0,0 % Lån overført til Verd:

BM

Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,4% 300 20%
Basis 0,4% 100 60%
Optimistisk 0,4% 50 20%

 

PM

Scenario Tapsgrad Faktor Sannsynlighet
Pessimistisk 0,15% 300 20%
Basis 0,15% 100 60%
Optimistisk 0,15% 50 20%

Tapsgrad er fastsatt basert på historiske tapsrater for banken de siste 12 årene.

 

Tapsgraden justeres ved at den multipliseres med en faktor som tar hensyn til forventet utvikling i ulike makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Makrovariabler som benyttes er boligpris, arbeidsledighet, oljepris og rentenivået. I det pessimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir 3 ganger så høye som tapene i basisscenarioet, mens i det optimistiske scenarioet er det forventet at tapene blir halvparten av tapene i basisscenarioet. Faktiske observerbare tall for de ulike makrovariablene hentes fra SSB, Oslo Børs og NAV. I tillegg sees det hen til stresstester utarbeidet av Finanstilsynet.

 

Banken ser for seg følgende makrovariabler i de ulike scenarioene:

Optimistisk Basis Pessimistisk
Arbeidsledighet 2,5 % 2,5 %-4 % 4 %
Utlånsrente 3 % 3 %-6 % 6 %
Oljepris 80 USD 50-80 USD 50 USD
Boligpris 1,0 % 1,0 %-(-1,0%) (-1,0 %)

For engasjementer i trinn 1 er tapsavsetningen lik 12 måneders forventet tap. Engasjementet får en tapsavsetning som tilsvarer engasjementets størrelse på balansedagen multiplisert med tapsprosenten som gjelder for det aktuelle segmentet engasjementet tilhører.

I trinn 2 i tapsmodellen plasseres utlån som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap.

Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko:

  • Forverring av 2 klasser i risikoklassifiseringssystemet, eller
  • Kontraktsregulert betaling har forfalt for mer enn 30 dager siden, eller
  • Lånet er merket med forbearance (betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer, revurderte portefølje ved årsslutt pga covid 19)

Engasjementer i trinn 2 får beregnet en tapsavsetning som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet. I praksis innebærer dette at engasjementets størrelse multipliseres med tapsgraden som gjelder for det aktuelle segmentet og videre multipliseres med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år.

I trinn 3 i tapsmodellen er de utlånene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato.

Der det er objektive bevis for tap er lånet misligholdt. Mislighold inntreffer ikke senere enn når kontraktsregulert betaling har forfalt med 90 dager.

Et engasjement kan også anses som misligholdt dersom:

  • Banken har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
  • Banken avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmene med et ikke uvesentlig beløp

Engasjementer i trinn 3 beregnes på samme måte som i trinn 2 ved bruk av tapsgradsmodellen.

Nærmere om kontantstrømmodellen

Kontantstrømmodellen skal benyttes for engasjementer i trinn 3 fra og med 2021 (jfr forklaring over for når det benyttes modellavsetning og når det benyttes en kontantstrømmodell). Fremtidige forventede kontantstrømmer (som inkluderer forventede kontantstrømmer fra realisering av sikkerheter) neddiskonteres til nåverdien og sammenlignes med balanseført verdi. Det benyttes tre ulike scenarioer; basis, nedside og oppside. Scenarioene reflekterer ulike verdier av sikkerheten.

Beregnede tap i de tre scenarioene vektes med hhv. 60%, 20% og 20%. Basisscenarioet reflekterer det beste anslaget på forventet fremtidig økonomisk utvikling og dermed på forventet tap og tillegges dermed størst vekt.

Tilfriskning

For at engasjementer skal kunne migrere positivt (tilfriskning), må redusert kredittrisiko kunne måles over tid. For migrasjon fra trinn 2 tilbake til trinn 1, gjelder en karantenetid på 3 måneder. Dette medfører at dersom en variabel som fører til at engasjementet er flyttet fra trinn 1 til trinn 2 pga forbearance, ikke lenger skulle gjelde, blir ikke engasjementet flyttet tilbake til trinn 1 før 3 måneder etter at forbearance-markeringen er fjernet.

For migrasjon ut av trinn 3 og tilbake til trinn 2 eller 1 gjelder subjektive vurderinger uten karantenetid. Det et sjelden med slik positiv migrasjon ut av trinn 3.

Bruk av lavrisikounntaket

Banken benytter ikke lavrisikounntaket. Uavhengig av hvor lav kredittrisikoen er på rapporteringstidspunktet vil det vurderes om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning. Dersom det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko vil engasjementet flyttes fra trinn 1 til trinn 2.